En far i Bergen er kommet i en situasjon som må være den aller verste noen forelder kan komme i. I det tragiske jordraset for noen måneder siden omkom hans hustru. Hans datter på fire år ble sterkt skadet og har ligget i koma holdt kunstig i live siden da. I går kom den beskjeden han antagelig fryktet aller mest: de ansvarlige ved sykehuset hadde besluttet å kople datteren fra apparatene som holder henne i live. Vi føler sterkt med faren og den umulige situasjonen som han er kommet i.
"Krangler om barna" var overskriften NRKs nyhetsending i morges benyttet om den prosessen som mange foreldrepar går igjennom før de kommer til enighet om hvem av dem som skal ha hovedansvaret for parets barn etter et samlivsbrudd. "Foreldre som skiller seg krangler oftere om omsorgen for barna. Årsaken er ofte at far vil ha mer ansvar for barna."
Lærere jobber mer, men bruker ikke mer tid på elevene. Dette var innholdet i en reportasje i TV2-nyhetene i går morges. Reportasjen ble innledet med at en journalist fortalte at lærere nå bruker svært mye av sin arbeidstid på å delta på møter, skrive rapporter, skrive brev til elever for å varsle om karakterer, utarbeidelse av tempoplaner, osv. En intervjuet lærer fortalte at han hadde inntrykk av at myndighetene ikke stolte på lærerne og derfor ville kontrollere alt de gjorde. Læreren ville ha et mer selvstendig arbeidsforhold, og han ville selv ha ansvaret for den jobben han gjør.
Overskriften er hentet fra TV2-nyhetene i morges. Som kjent ble Union en stor sak i valgkampen: eierne hadde funnet ut at fabrikken på sikt ikke ville være lønnsom i høykostlandet Norge, og besluttet derfor å flytte produksjonen som nå skjer der til land hvor produksjon kan skje billigere enn i Norge. Politikere fra de fleste partier uttalte seg om saken, og mange av dem mer eller mindre lovet at de skulle redde fabrikken dersom de fikk makten etter valget. Det var endog fra venstresiden snakk om å gjenreise eldgamle og selvsagt ubrukelige styringsverktøy fra 60- og 70-tallet.
Et par hendelser de siste ukene har fått enkelte til å diskutere et av de viktige problemene i et representativt demokrati*: Den ene saken gjelder SV, som nå er i regjering, men som som parti setter i gang en kampanje om et viktig punkt som er stikk i strid med politikken til den regjeringen de er med i. Finansminister og partileder Kristin Halvorsen måtte foreta et ydmykt tilbaketog etter at hun hadde uttalt seg til støtte for kampanjen som hennes parti hadde satt i gang, en kampanje som altså var i strid med regjeringens offisielle syn.
Den amerikanske fangeleiren på Guantanamo feirer i disse dager fireårs jubileum. I disse fire årene har leiren, som nå har ca 500 fanger, sørget for at disse fangene ikke har hatt mulighet til å skyte på amerikanske soldater, plassere sprengladninger blant tilfeldige sivile på gater, torv, busser og tog, kidnappe hjelpearbeidere, halshugge lærere som underviser jenter, henrette homofile og konvertitter fra islam, osv. Vi synes det er en god ting at de blir hindret i dette.
"Staten må gripe inn og sørge for at folk ikke får bestille medisiner via Internet". Dette var innholdet i et TV2-intervju med en representant for Senterungdommen i morges. Han innså antagelig at det ville være umulig å sensurere Internett, men mente at Staten måtte sørge for at forsendelser som innholdt medisiner ble stanset på grensen.
I anledning av at Magazinet her besluttet å publisere tegninger av Muhammed vil vi bemerke følgende: Ytringsfrihet - rettet til å gi uttrykk for de meninger man måtte ha - er et umistelig gode. Og selv om oppslutningen om den i Vesten er svært stor, så er den i dag i praksis på vikende front.
Ethvert kunstverk konkretiserer visse fundamentale verdier - en kunstner må nødvendigvis legge sitt verdisyn inn i det han skaper. Men det er én kunstart som skiller seg fra de andre: film er annerledes enn de andre.
En roman, et maleri, en skulptur, et dikt, en musikkverk, er som regel skapt av én person, mens en film er skapt av mange.
Med Sharons nylige hjerneslag er Israels fremste politiker ute av bildet. Sharon var aktiv helt til det siste, han hadde nettopp satt i gang dannelsen av et nytt parti etter i en årrekke å ha vært det konservative partiets sterkeste kort.
Sharon, kjent som en hauk, kom i det siste med utspill som mange hadde vanskelig å forstå. Han gikk med på dannelsen av en palestinsk stat på Vestbredden/Gaza, han trakk jødiske bosettere ut fra Gaza, og han gikk ut av Likud og dannet et nytt parti som skulle ligge mellom det konservative Likud og arbeiderpartiet.