I disse dager faller et ekkelt skjema ned i postkassene ved alle boliger i landet. Skjemaet skal man bruke for å fortelle myndighetene hvor stor ens bolig er – vi har nemlig fått en ny skatt, eller en ny måte å regne ut en gammel skatt på, og vi må alle måle opp våre boliger, sende opplysningene inn til myndighetene, og så skal den nye skatten beregnes med utgangspunkt i hvilke tall man har oppgitt.
I et innlegg i Aftenposten for et par dager siden forsvarer Hanne Nabintu Herland Per Edgar Kokkvolds rett til å si hva han mener - i Norge.
Hun skriver: ”I disse dager stilles generalsekretær i Presseforbundet Per Edgar Kokkvold i gapestokken fordi han har ytret seg fritt i sitt eget land.”
Nabintu forsvarer altså Kokkvolds rett til å ytre seg fritt i sitt eget land (i innlegget går det frem at hun forsvarer denne retten i Europa).
Bakgrunnen for denne saken er velkjent for de som har lest aviser de siste dagene: forfatter Jan Myrdal ble invitert til å holde et foredrag på årets Bjørnsonfestival. Myrdal, som i festivalens program beskrives som ”en av Sveriges mest kompromissløse og kunnskapsrike og intellektuelle", er også mangeårig kommunist. Han forsvarer alle kommunistdiktatorer og alle overgrep begått i kommunismens navn. Ja, han forsvarer Pol Pots folkemord, han forsvarer Folkets Frigjøringshærs massemord på ubevæpnede studenter på Den Himmelske Freds Plass i Beijing i 1989, osv.
Vi gjengir noen typiske sitater fra avisene de siste dagene:
«Brøt reglene da hun [statsråd Navarsete] ikke registrerte gaven»
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=100...
«Utviste [kriminelle] asylsøkere fortsatt i Norge»
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10036157
«65 av 40 000 medlemmer kom på landsmøtet. Barne- og likestillingsdepartementet mistenker medlemstallene i SOS Rasisme for å være sterkt overdrevne, [noe som er gjort for å få større statsstøtte enn organisasjonen har krav på ifølge reglene]»
For noen dager siden uttalte Siv Jensen til Avisenes Nyhetsbyrå at
«Jens Stoltenberg sparer Norge til fant. Det er ikke behov for å stramme inn på neste års statsbudsjett.»
Alle vet vel godt at Frp ikke er et liberalistisk parti, men nå fikk vi nok en gang et klart bevis på dette.
For det første sier hun at man bør bruke mer i statsbudsjettet – altså at statens utgifter skal øke, at flere verdier skal forbrukes uproduktivt av staten, og derved at man ønsker en større stat. For en stat som forbruker mer, altså som er en større byrde på befolkningen, er en større stat.
Rådet for innvandrerorganisasjoner la før helgen frem en liste over krav. Vi gjengir noen av punktene. De vil ha
-aldershjem tilrettelagt for ulike etniske grupper
-kvotering til høyere stillinger i Oslo kommune
-egne flerkulturelle kulturhus
-automatisk norsk statsborgerskap for alle som blir født i Norge selv om foreldrene ikke har norsk statsborgerskap
-gratis barnehage og gratis leksehjelp
Listen har vi hentet fra en kommentar i Aften sist tirsdag 7/9. Disse kravene er svært forskjellige. Noen bør opplagt imøtekommes, mens andre bør like opplagt ikke imøtekommes.
En kristen sekt i USA hadde planer om i morgen 11. september å brenne et antall eksemplarer av Koranen som en protest mot islam og som en markering av årsdagen for terrorangrepene i 2001.
Før vi gir vår mening om bokbrenning vil vi gi litt historikk for å etablere konteksten for planene. Det har i lang tid forekommet aksjoner hvor man har brent artikler som representerte noe man tok avstand fra.
På 60-tallet brente amerikanske vernepliktige sin innkallingskort for med dette å ta avstand fra USAs forsøk på å bremse det kommunistiske Nord-Vietnams invasjon av Sør-Vietnam.
Man skaffer seg som regel det man ønsker seg ved å bytte: A har noe B ønsker seg, og B har noe A ønsker seg. Når de to involverte A og B blir enige om betingelser for å bytte, foretar de dette frivillig. Som regel er da alle involverte fornøyd (såfremt det som leveres er i samsvar med det som ble lovet, etc.) Det kan forekomme at en av partene ikke er fornøyd, men i slike tilfeller finnes det ordninger som kan benyttes for å løse slike tvister.
”- Slaget er tapt” er overskriften på artikkelen vi kommenterer i dag. Vi bruker allikevel tittelen ”slaget er vunnet”, dette fordi når vanlige medier forteller at ”slaget er tapt”, så betyr dette som oftest at drømmerier og ønsketenkning må gi tapt for tiltak basert på fakta, logikk og rasjonalitet.
Hele overskriften, som er hentet fra Nettavisen, er som følger: ”- Slaget er tapt - vi vil få atomkraft. Atomkraft har ingen klimagassutslipp og er billigere enn alternativene”.
Det kommer dessverre ingen nyhetskommentar onsdag og torsdag i denne uken.
I de siste uker er det avslørt at en rekke fremtredende norske statsråder har mottatt upassende gaver – det er snakk om svært dyre armbånd, ur, tepper, etc. fra ulik forbindelser. Et parti har også mottatt store pengegaver fra kraftselskaper.
Men er dette korrupsjon? Caplex definerer korrupsjon som det å motta bestikkelser, og bestikkelser er definert som ”å gi el. tilby gaver el. fordeler for selv å oppnå urettmessige fordeler”.
For en ukes tid siden ble en svensk politiker overfalt i sitt hjem, og han ble skåret med kniv.
Vårt primære poeng i dag er ikke dette, men reaksjonene på hendelsen. Landets statsminister uttalte at dette var ”noe man måtte regne med”, dvs. når man har slike synspunkter som denne politikeren har så må man regne med at man kan bli overfalt med kniv i sitt hjem. Videre var det også slik at avisene praktisk talt ignorerte denne hendelsen. Vi kan ikke tro annet enn at det som lå bak disse reaksjonene var politikerens meninger.
Hvis det virkelig er slik som det ser ut til nå i Treholt-saken, står vi overfor en kolossal skandale, en skandale som viser at det norske rettsapparatet (inkludert politiet) er korrupt og inkompetent på et nivå og i et omfang som overrasker selv oss.
Dagen etter valget i Sverige, hvor det ble klart at Sverigedemokratene kom inn i Riksdagen med 20 mandater, ble det arrangert en stor demonstrasjon i Stockholm. Formålet var å protestere mot at Sverigedemokratene kom inn i Riksdagen; parolen for demonstrasjonen var visstnok allikevel ”Ja til demokrati … ”
Det virker som om enkelte – eller mange? - ikke er klar over hva demokrati betyr.
Er det noen grense for hva politikerne vil blande seg opp i? Svaret på dette spørsmålet er selvfølgelig Nei, men med utgangspunkt i VG-artikkelen vi siterer fra nedenfor så stiller vi det allikevel.
”Vil bannlyse [sic - dette er antagelig en oversettelse av det engelske ordet ”ban”, som ikke bare betyr å bannlyse, det betyr også å forby] sukker i europeisk fruktjuice. EU-kommisjonen vil forby tilsetning av sukker i fruktjuice.
Det mest kjente æresdrapet i Skandinavia er drapet på Fadime i Sverige i 2002. Hun ble drept av nære familiemedlemmer fordi hun hadde blitt for svensk, dvs. hun hadde i sine verdier og sitt levesett beveget seg langt bort fra de verdier og normer som hennes kurdiske familie baserte seg på.
Vi siterer fra en kronikk om æresdrap av Hege Storhaug i Aftenposten 22/1-2003.
”Fregatter ved kai 46 uker i året” forteller Aftenposten på sin førsteside i går. Videre fortelles følgende: ”Hver av Forsvarets fem nye fregatter får penger nok til å seile 42 døgn i snitt neste år. Det betyr at krigsskipene til en samlet verdi av 30 milliarder kroner må ligge 46 uker ved kai. Også Hæren, Luftforsvaret og Heimevernet får trangere kår. Penger til trening kuttes med 500 millioner kroner. Dette kommer frem [i lekkasjer fra regjeringens forslag til forsvarsbudsjett]”.
Det er en skam at mulla Krekar fortsatt er i full sving med sine aktiviteter. Han burde ha vært sendt ut av landet for lenge siden. Og hvis man ikke kan sende ham ut, dvs. hvis en utsendelse er i strid med norsk lov, burde han ha blitt satt i en eller annen form for ventefengsel her i landet inntil han kunne sendes ut. Han burde da ikke ikke plasseres i et vanlig norsk fengsel som nesten er å sammenligne med fire-stjernes hoteller.
Nærmest det eneste man kan lese om forholdene i Irak i norsk presse handler om terrorangrep: stadig forteller avisene at militante muslimer enda en gang har sprengt en bombe i en folkemengde og drept noen titalls mennesker. Dette er selvsagt ille, men det finnes også gode nyheter fra Irak.
Volden har faktisk blitt redusert med ca 90 % siden 2007, og antall irakiske soldater og politimenn blir stadig fler.
Irak er nå nr 12 blant verdens raskets voksende økonomier – man forventer en vekst på 7 %. Arbeidsløsheten er også synkende.
Soldater som er i kamp risikerer liv og lemmer for å gjennomføre et oppdrag som en bred opinion står bak og som er vedtatt av den politiske ledelse med bred politisk dekning.
Soldatene lever i fare hvert eneste sekund, de kan bli angrepet når som helst, og ofte er de ute på meget farefull oppdrag. Slike situasjoner er meget vanskelige, og de som er involvert utvikler naturlig nok ulike strategier for å kunne håndtere situasjonene de er i.