Faremo bør gå
Soldater som er i kamp risikerer liv og lemmer for å gjennomføre et oppdrag som en bred opinion står bak og som er vedtatt av den politiske ledelse med bred politisk dekning.
Soldatene lever i fare hvert eneste sekund, de kan bli angrepet når som helst, og ofte er de ute på meget farefull oppdrag. Slike situasjoner er meget vanskelige, og de som er involvert utvikler naturlig nok ulike strategier for å kunne håndtere situasjonene de er i.
Dette gjelder alle som er i slike vanskelige situasjoner, ikke bare soldater. For eksempel kan leger og politifolk utvikle strategier som innebærer en språkbruk som utenforstående kan finne støtende. Men slik er det bare, slikt er noe man bare må forvente. Det blir helt feil å trekke slike uttalelser ut av sin opprinnelige kontekst og å vurdere dem som om de er uttalt av personer som aldri noen gang opplever noe grotesk eller noe farlig.
Nylig ble det kjent hva slags språkbruk som finnes hos enkelte norske soldater i Afghanistan. Enkelte soldater har uttalt at ”krig er bedre enn sex” og at de føler glede ved å drepe fiendtlige soldater. En offiser har i en appell sagt til soldater som skulle ut på oppdrag at ”dere er rovdyr, Taliban er byttet!”
Forsvarsmister Grete Faremo har reagert sterkt på dette. Vi siterer: ”Faremo sjokkert etter soldat-uttalelser. Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) reagerer sterkt på norske soldaters beskrivelse av krigen i Afghanistan som «bedre enn sex».
«Det å være i kamp er verdt de tre månedene uten [sex]. Det høres kanskje teit ut, men det er bedre enn å [ha sex]», er blant uttalelsene soldatene kommer med … ” … ”soldatene snakker blant annet om sine holdninger til å ta liv og om hvordan de har lyst til å hevne seg etter medsoldaters død.”
Alt dette er bare som man kunne forvente. Men forsvarsministeren er av en annen oppfatning:
”- Jeg reagerer meget sterkt. - Dette er sjokkerende nyheter. Jeg vil nå gå inn i dette sammen med forsvarssjefen og hærens ledelse, …”
Forsvarsledelsen er like ille: ”Hærens talsmann, oberstløytnant Terje Hanssen, viser til at man allerede i april på et foredrag på Krigsskolen ble gjort oppmerksom på at det eksisterte en ukultur i Forsvaret. Siden dette skal man ha tatt grep for å komme problemene i møte.
- Holdninger som dette lar seg ikke beordre. Dette er noe som har foregått over lang tid og dette oppslaget er nok en dråpe i begeret.
Han sier at Hæren nå vil jobbe sammen med hver enkelt soldat som blir sendt til Afghanistan.
- Der utelukker vi ingen tiltak. Hvis vi nå i samtaler med offiserer og soldater finner ut at de har gale holdninger, må de ta konsekvensene av dette, sier Hanssen.
- Er det slik at holdningene på grunnplanet blant soldatene skiller seg vesentlig fra ledelsen for oppdraget i Afghanistan og kontoransatte hjemme i Norge?
- Jeg tror det er riktig å si at det er vanskelig for noen andre enn de som står oppe i situasjonen i Afghanistan å forstå hvordan det oppleves. Samtidig kan det være vanskelig for norske soldater i Afghanistan å forstå oppgavene til de kontoransatte her hjemme, sier Hanssen. Mange av de jobber fulltid med å sikre at norske soldater skal ha det best mulige utstyret for å løse oppdragene.
- Afghanistan-oppdraget er så krevende at det engasjerer hele Hæren, derfor er det et oppdrag vi må løse sammen.” Sitat slutt.
Vi støtter soldatene fullt ut. Å uttale seg som de gjør er noe de gjør for å holde motet oppe, for å håndtere de forferdelige situasjoner de kommer i kontakt med, og for på bevare lagånden. Alt dette er nødvendig for å kunne være en velfungerende soldat i aktiv kamp.
Uttalelsen som er kommet fra Faremo og fra forsvarsledelsen tyder på en ganske stor mangel på virkelighetskontakt. Det virker som de har glemt at soldatene setter livet på spill for å gjennomføre poliske vedtak, at krig innebærer død og fordervelse, og at man må ha strategier for å ufarliggjøre den fare og den lidelse man har nærkontakt med hver eneste dag.
La oss også ha sagt at Faremo, etter å ha tenkt seg litt om, ser ut til å ha gått noe tilbake på enkelte av de ting hun opprinnelig sa. Men allikevel er det meget alvorlig at hun kan falle soldatene i ryggen på denne måten.
For oss viser dette bakholdsangrepet på soldatene at Faremo ikke er jobben som forsvarsminister verdig.
Og la oss helt til slutt nevne hva soldatene kjemper imot, la oss nevne ett eksempel på hva som er soldatenes fiende (sitat fra VG): ”En video som den arabiske TV-stasjonen Al Aal har publisert, viser menn med turban som samler seg rundt en kvinne med svart hette over hodet, plukker opp store steiner og kaster dem på henne til hun ligger helt urørlig på bakken. Kvinnen skal ha blitt dømt til døden fordi hun hadde vært ute med en mann.”
Vi støtte fullt ut de soldatene som forsøker å få en slutt på slikt. Og vi har stor forståelse for de strategier soldatene utvikler for å kunne fungere godt i de meget farlige situasjoner de havner i. At den politiske ledelse, sittende trygt på sine kontorer kun omringet av andre byråkrater, kommer med kritikk basert på uvitenhet og manglende innsikt synes vi er helt forkastelig. Faremo har med sine uttalelser vist at hun ikke fortjener å være leder i Forsvarsdepartementet.
.
.
.
.
.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3829016.ece
http://www.dagbladet.no/2010/09/28/nyheter/utenriks/steining_av_kvinne/t...
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10033391
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10033370