Last ned DLFs alternative statsbudsjett for 2013.

DLF har den glede av å kunne presentere sitt alternative statsbudsjett for 2013. Leseren vil nok ikke merke noen stor forskjell fra vårt alternative statsbudsjett for fjoråret. Det er foretatt noen små endringer, men fundamentalt sett er forslaget identisk med våre tidligere alternative statsbudsjetter.

Opposisjonspartiene på Stortinget har presentert sine alternative statsbudsjetter forut for Finanskomitéens innstilling den 20. november, men ingen av disse er reelle alternativer til regjeringens politikk. Statsbudsjettet skal opp til behandling i Stortinget den 27. november, men man kan ikke her vente noen reell opposisjon fra de borgerlige partier. Samtlige stortingspartier støtter opp om dagens velferdsstat, og dette illustreres gjennom deres alternative statsbudsjetter. Her foreslår de kun endringer på noen små prosenter.

Vi trer snart inn i et nytt valgår, og særlig de borgerlige partiene har foretatt til dels store endringer i deres alternative statsbudsjetter. Formålet bak dette virker å være at man skal ytterligere nærme seg sentrum, for således å kapre flere stemmer fra de rødgrønne og derved sikre en borgerlig valgseier. Særlig ser man denne endringen i FrPs og Høyres forslag til skatte- og avgiftskutt. Her ønsker man i større grad å være et alternativ til Arbeiderpartiet, og de to partiene foreslår derfor skatte- og avgiftskutt beregnet på de med gjennomsnittlig eller lavere lønnsinntekt. Særlig har dette en påvirkning på deres vilje til å fjerne formuesskatten. FrP går tilbake fra tidligere år, og foreslår ikke noen kutt i satsen på formueskatten. «Vi prioriterer skattelettelser til vanlige lønnsmottagere til neste år» sier Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen. Høyre på sin side viderefører fra tidligere år sitt løfte om å senke satsen fra 1,1% til 1%. Men samtidig gjør Høyre det klart at de ikke vil fjerne formuesskatten før de har fått på plass en ny skatt for å ta de rike. «Vi er opptatt av at alle mennesker som tjener penger, skal betale skatt» sier Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner, og Høyre lover derfor at de skal finne en ny skatt som skal hindre at man får såkalte nullskatteytere. Kjetil B. Alstadheim oppsummerer dette godt når han i Dagens Næringsliv 16. november sier følgende:

«Tittelen på skattekapittelet i Høyres alternative statsbudsjett sier en del: «Moderate og målrettede skattereduksjoner». Det er blitt viktigere for Høyre å fortelle at skattekuttene er små enn at de er viktige, selv om partiet egentlig også mener det siste. [...] Det er ikke rart. Neste år er det valgår. Og selv om det er hyggelig for Frp å få støtte fra eiendomsinvestor og milliardær Olav Thon, er det ikke særlig mange andre velgere som vil bli like begeistret for fjerning av formuesskatten som ham.»

I sterk motsetning til dette mener DLF at nullekatteytere ikke er noe problem. Dette er personer som har bygget opp sin egen formue og firma, derved skapt store verdier som hans kunder har satt stor pris på, og gjennom sin yrkesaktive tid betalt utallige millioner via skatter og avgifter til staten. At han i tillegg skulle straffes fordi han har bygget denne formuen, og således betale skatt på denne formuen om igjen og om igjen, er noe DLF finner sterkt urettferdig. Det er beklagelig at ingen av de borgerlige partier er villig til å forsvare skattekutt for de rike, og at de i stedet ønsker å bedrive klasseretorikk hvor det kun skal være personer med vanlige og lave inntekter som fortjener skattekutt. Sannheten er at alle fortjener skattekutt, og mest av alle fortjener de rike skattekutt nettopp fordi de har skapt mest verdier i samfunnet – og fordi man ønsker at så mange som mulig ser på f.eks. Olav Thon som en inspirasjonskilde, og selv streber etter å etterligne ham, altså å selv bli rik og vellykket.

Som sagt er de alternative statsbudsjettene til de borgerlige partiene nærmest identisk med Regjeringens forslag. DLF står derimot for en alternativ politikk, hvor staten skal innskrenkes til kun å beskytte individers rettigheter. Statens oppgave skal altså hovedsaklig være å drive politi, rettsvesen og forsvar. DLFs alternative statsbudsjett skisserer hvordan DLF ville gått frem det første budsjettåret for å bevege oss i retning av denne type stat.

Denne politikk er konsekvent gjennomført i vårt alternative statsbudsjett, basert på DLFs prinsipprogram, stortingsprogram, samt de prinsipper som presenteres i begynnelsen av dette dokument. I motsetning til andre partier, som av og til sier at de ønsker individuell frihet og skattelettelser, anvender DLF sine prinsipper direkte i sine politiske forslag. Dette kan DLF gjøre fordi våre prinsipper ikke er selvmotsigende, men snarere utgjør et enhetlig system. DLF har gitt sitt alternative statsbudsjett tittelen et reelt alternativ, fordi det er det eneste reelle alternativ til regjeringens politikk.

DLF foreslår å kutte statens utgifter med over 293 milliarder, noe som utgjør et kutt på 23% av de totale statlige utgifter. Dette ville gitt en vesentlig mindre stat, vesentlig færre statlig ansatte, og vesentlig mindre bortkastet velstand. DLF foreslår også å selge statlige selskaper, som vil gi 632 milliarder, samt å selge statlige eiendommer, som vil gi 13 milliarder.

På bakgrunn av disse kutt og inntekter foreslår DLF å kutte skattene og avgiftene med 500 milliarder, som utgjør 58% av skattene og avgiftene. Det er ikke blitt budsjettert med dynamiske skatteeffekter – disse ville i så fall blitt brukt til å kutte skattene ytterligere i det annet budsjettår. DLF foreslår blant annet å fjerne formuesskatten, selskapsbeskatningen, momsen, toppskatten, arveavgiften og tollavgiftene.

I motsetning til hva TV2 sa i en valgreportasje 8. august 2011 om vårt alternative statsbudsjett, betyr ikke disse skattekuttene at DLF vil bruke disse milliardene – snarere ønsker DLF at folk selv, i stedet for politikere, skal få bruke mer av sin egen inntekt og formue.

DLF har i sitt alternative statsbudsjett prioritert statens hovedoppgaver. DLF ønsker et sterkt militært forsvar, og bevilger derfor ytterligere omtrent 18 milliarder til forsvaret. Dette er en økning på 42% i forhold til regjeringens forslag. Derved kunne man begynt oppbyggingen av forsvaret, som det i dag haster med. DLF ønsker også å prioritere politiet, og bevilger ytterligere 3,4 milliarder, 25% mer enn regjeringen.

Dette er hovedtrekkene i DLFs alternative statsbudsjett, men leseren vil i dokumentet finne et betydelig antall andre forslag til endringer i statsbudsjettet. Dokumentet vil om kort tid bli lagt ut her på stemDLF.no

Petter Sandstad
Finanspolitisk talsmann