Krisemåling for Obama dagen før mellomvalget. Mot valg-flopp. Demokratene ligger an til å miste kontrollen over Senatet

Dette var overskrifter i VG i går, og dette burde ikke overraske noen. Et mellomvalg i USA, akkurat som kommunevalg i Norge, er ofte i betydelig grad en meningsmåling for presidenten/regjeringen.

Og president Obama har vært og er den desidert mest udugelige presidenten USA noen gang har hatt, og dette sier ikke lite.

Her er noen få saker som viser at hans innsats har vært katastrofalt dårlig

Regjeringspartiene har problemer. FrP har sin laveste oppslutning på en meningsmåling på nesten 20 år: 9,5 %. (Dagbladet: Frp får katastrofale 9,5 prosent på en fersk TV 2-måling. ). Arbeiderpartiet er nå kommet over 40 %: Ny måling: Arbeiderpartiet over 40 prosent. 40,9 i fersk NRK-måling. . Og det er flere som vil ha tidligere Høyrevelger, nå Ap-leder Jonas Gahr Støre, som statsminister enn de som vil ha Erna Solberg: (Nesten halvparten av velgerne vil at Jonas Gahr Støre blir landets neste statsminister. En tredjedel vil ha Erna Solberg. (Kilde ABC-nyheter)

I går var der 25 år siden Berlinmuren falt. Dette var en viktig milepæl i menneskehetens historie, og ble markert over store deler av verden, men selvsagt sterkest i Berlin. Også Dagsrevyen hadde en stor reportasje, og den la vekt på flere viktige forhold, bla. hvordan sammenslåingen av de to delene av Tyskland hadde artet seg for både vest-tyskere og øst-tyskere. (De hadde inntil 1989 levd under ulike regimer og ideologier, og slikt preger folks mentalitet.)

Regjeringen har fått en del kritikk for sine (dessverre mikroskopiske) forslag til skattelettelser. Innvendingene har gått på at regjeringens begrunnelse - at skattekutt fører til vekst i økonomien - er uholdbar, og at det ikke finnes empiri for denne påstanden (at skattekutt gir vekst).

Siden både FrP og Høyre er sosialdemokratiske partier kan de ikke begrunne skattelettelser med at de innebærer at den enkelte derved får beholde mer av de pengene han selv har tjent, og det er derfor de benytter argumentet om at skattelettelser fører til vekst.

Å «ikke se elefanten i rommet», et uttrykk som er mere kjent i engelskspråklige land enn i Norge, betyr at det er et meget viktig faktum i et tema som diskuteres, men som alle ignorerer.

Vi kom til å tenke på dette uttrykket da vil lest følgende artikkel fra The Telegraph: Immigration: the real cost to Britain

Noen få utvalgte poenger fra artikkelen: Først gjengis den påstand at immigration is great. According to a new report from University College London, those arriving on these shores between 2001 and 2011 put roughly £25 billion more into the economy than they took out …

Utenriksminister Børge Brende (H) var nylig på besøk hos regimet i Iran - eller hos Den islamske republikken Iran, som er det offisielle navnet. Iran er Midtøstens sjiamuslimske stormakt og åndelige sentrum, og styres av et konservativt presteråd.

President er Hassan Rouhani, valgt i 2013. Han hevder å ønske reformer, og enkelte vil påstå at dette vil føre til en løsning på det som mange anser som det største problemet mellom Iran og Vesten de siste årene: Irans atomprogram.

Følgende tekst ble nylig sendt til Aftenposten:

Aftenposten trykte 18/11 et leserbrev som inneholdt følgende: Staten skal ikke betale for dine fritidsaktiviteter. Da jeg leste det, ble jeg sint. Vi betaler faktisk indirekte for aktivitetene [via skatter og avgifter, og derfor bør staten fortsette å støtte frivillige aktiviteter].

For noen dager siden ble forhandlingene mellom de blåblå og småpartiene KrF og Venstre avsluttet etter flere uker med intense og langdryge forhandlinger, og resultatet er nå klart. Forhandlingene endte med at hele ca 7 promille av det opprinnelige budsjettforslaget ble endret.

VG fremstiller resultatet slik i en overskrift: Siv [som altså er FrPs finansminister Siv Jensen] gir avgiftssjokk til folk flest i budsjettforliket

Politikere blir aldri ferdige; på ethvert område, når de finner ut at det de tidligere gikk inn for har uheldige konsekvenser, kommer de med nye forslag, forslag som som oftest er slik at de vil gjøre tingene enda verre.

Denne gangen er det pensjonsalderen som enkelte politikere nå går inn for å endre. Vi siterer fra Dagbladet: Arbeidsminister Eriksson vil heve aldersgrensa i arbeidslivet til 75 år