NYTT PROSJEKT: SV-leder Audun Lysbakken mener vi har nådd et punkt der vi ikke vil bli mer lykkelige av mer vekst. Han tror samfunnet vil tjene på at vi jobber litt mindre.

– Jeg tror folk er klare for et verdiskifte. Samfunnet har nådd et punkt der vi ikke blir mer lykkelige av mer vekst. Mange lengter etter tid til seg selv og hverandre, og bedre livskvalitet, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Dette er hentet fra Dagsavisen i går, og poenget er at Lysbakken, som det står på forsiden av papiravisen i går: vil gi deg mer fritid.

At Nav fungerer svært dårlig for mange er velkjent: saksbehandlerne er ikke godt nok i stand til å utføre oppgavene (fordi det er feil mann/kvinne på feil plass eller hen/hun har feil type utdannelse i forhold til oppgaven), systemet er firkantet og byråkratisk (som det alltid blir når det er statlige penger som skal deles ut), ting tar lang tid (fordi det er en rekke regler som må sjekkes i forbindelse med i enhver sak), osv. osv. – dette er klager man jevnlig ser i pressen.

Fest eller gravøl var tittelen på en kronikk om Grunnloven og retten til liv av professor i filosofi Jens Saugstad i Aftenposten 2. mars. Temaet for kronikken var altså sammenhengen mellom retten til liv, og om endringer i Grunnloven som følge av en aksept av dette prinsippet.

Hans hovedpunkter var, kort oppsummert, at 1) prinsippet om retten til liv er i strid med kvinners rett til selvbestemt abort, og at aksepten av dette er et gjennomslag for katolsk tenkning, og 2) staten har rett og plikt til å tvinge borgerne til å bidra til nasjonale velferdsordninger …

Det er selvfølgelig ikke noe galt i å låne penger – hvis det er til noe man virkelig trenger og man er i stand til å betale tilbake. Men å leve på lån? Og å låne så mye at man skylder mye mer enn man kan betjene på en rimelig måte, det er uansvarlig.

Men slik er det praktisk talt alle velferdsstater nå har stilt seg. (Blant de få unntakene er Norge. Norge har en kolossal oljeformue, men dersom man tar hensyn til alle inngåtte pensjonsforpliktelser så er også Norge i minus).

Overskriften har vi hentet fra Aftenposten, og det det handler om er fravær på den offentlige skolens videregående nivå.

Vi siterer fra artikkelen: En helt vanlig dag i norsk skole: 11 av 27 elever møter opp.

Dagsrevyen sendte mandag 17/3 en reportasje som viste hvor flott det nye Munch-museet skal bli. Planleggingen av museet er kommet langt, og det skal åpnes våren 2019. Men: Oslo kommune vet ennå ikke hva den endelige prislappen blir.

Kulturbyråd i Oslo Hallstein Bjercke sa at vi er satt til å forvalte en verdensarv. Munch hadde 19 000 internasjonale medieoppslag i fjor og det sier litt om interessen for Munch. Vi har tenkt å lage et museum for den kunstinteresserte verden.

(Dette innlegget er skrevet av DLFs leder Vegard Martinsen.)

Alle vet at det er store problemer på en rekke felter i samfunnet: det er forfall i skolen, det er betydelig arbeidsløshet/mange på trygd, det er voksende statlig gjeld/underskudd, det er voksende byråkratisering og skjemavelde, det er økende kriminalitet, antall tilfeller av korrupsjon og skatteunndragelser vokser, osv.

Svært mange tar for gitt at det er en økende liberalisering som er skylden i dette, og vi ser stadig artikler og innlegg i pressen som hevder noe slikt.

En sentralbanksjef har sagt noe, og vips så er det uro i valutamarkedene.

Overskriften har vi hentet fra E24, og artikkelen sier blant annet dette: Den tyske sentralbanksjefen Jens Weidmann overrasker markedene med ikke å utelukke pengetrykking.

Overskriften har vi hentet fra Nettavisen, og den forteller at ledere på venstresiden har store lønninger, gjerne omkring 1 til 1,5 millioner i året – og overskriften antyder at det skulle være noe kritikkverdig ved dette. De det er snakk om er folk som lederne i LO og Ap, og lederne i Agenda og i Fagforbundet.

Antagelig er dette oppslaget et slags mottrekk til de nylige avsløringer av hva lederne i enkelte banker har tjent.