Vi har som alle andre de siste månedene lest i pressen at det stadig forekommer grusomme voldtekter etterfulgt av drap på kvinner i India. Vi skal så godt vi kan gjengi minst mulig av detaljene om disse grusomme hendelsene, men det som skjer er så forferdelig at det ryster ethvert anstendig menneske.

Vi siterer forsiktig fra noen artikler i VG om noen av disse sakene:

Europa er i krise (og dette gjelder for øvrig ikke bare Europa, det gjelder alle velferdsstater): økende arbeidsløshet, stor offentlig gjeld, økende byråkratisering, sosial uro med tilløp til voldelige opptøyer, etc. Det eneste enkelte kan se som en mulig løsning er å vende seg i det de tror er den motsatte politiske retningen: en slags fascisme. Dette kan man se fra resultatene av det nylig avholdte valget i EU, hvor en rekke partier som ligger fascismen nær fikk betydelig oppslutning. Men fascismen er lite annet enn sosialisme med en litt annen retorikk.

Det har vært eksamen i norsk hovedmål i den videregående skolen, og det kan være litt interessant å kaste et lite blikk på oppgavene.

Blant forfatterne og skribentene som hadde skrevet tekster som kandidatene skulle arbeide med var Henrik Wergeland, Arnulf Øverland, Arnljot Eggen, Marianne Borgen, og Mads Gilbert. Blant oppgavene var det også et bilde av den muren Israel har satt opp mot det som ofte kalles de palestinske områdene.

«Forskjellene øker» forteller Aftenposten på sin forside med krigstyper i dag: Gigantisk forskjell på folk. Verdens rikest tar stadig mer av kaken. I 1973 tjente en adm. dir. i USA 24 ganger mer enn en industriarbeider. I 2009: 184 ganger så mye. Det ville ha vært mer interessant dersom den hadde skrevet at all utjamningspolitikk har feilslått – fordi det er dette det egentlig sier.

Men la oss før vi går videre ta det mest opplagte poenget: Aftenposten skriver at de rike tar stadig mer av det Aftenposten åpenbart mener er et fellesprodukt, kaken.

Vi har vært sterkt kritiske til president Obama siden før han ble valgt til president i 2008. Nå, etter at han har sittet som president i mer enn fem år, må vi dessverre si at hans politikk har vært langt mer skadelig enn selv vi fryktet.

Vi skal kort gå igjennom noen representative eksempler som viser hvordan han har styrt USA. La oss først se på situasjonen for den amerikanske befolkning.