Det er selvsagt alt for tidlig å felle noen dom over hvorvidt den nye regjeringen vil legge om kursen i forhold til den avgåtte sosialist-regjeringen, det får vente til etter at de har lagt frem sitt budsjettforslag for 2015. Men i de siste par uker har noen regjeringsmedlemmer kommet med utspill som antyder litt om hvor det bærer.

F.eks. har utenriksminister Børge Brende reelt sett sagt at han vil føre den samme politikk mht. u-hjelp som SV ville ha ført. - Jeg kan slutte meg til hvert eneste ord av det jeg har sett Erik Solheim (SV) si om utviklingspolitikk de siste årene.

Alle burde vite at ethvert statlig inngrep i økonomien (inngrep består i at staten tvinger folk til å handle annerledes enn de ønsker selv om alle involverte fullt ut handler frivillig) fører til skjevheter, dvs. til mindre optimale resultater enn hva som hadde blitt resultatet dersom staten ikke hadde grepet inn.

Men slike skjevheter fører ikke til at politikerne avslutter sin innblanding i folks frivillige samhandling, de fører som regel tvert imot til at de vil iverksette flere nye tiltak for å rette opp de skjevheter som deres tidligere inngrep førte til.

Prostitusjons-debatten har blusset opp igjen, antagelig fordi det nå er et flertall på Stortinget av partier som tidligere har gått inn for å oppheve forbudet mot sexkjøp (som altså ble innført i 2009). Begrunnelsen for forbudet er å beskytte de prostituerte, og å gjøre det vanskeligere - mindre fristende - å bli prostituert.

Guvernør Chris Christie var for et par år siden en av de nye lovende stjerner i det republikanske partiet. Det var til og med snakk om ham som en fremtidig presidentkandidat, selv om enkelte mente han var for korpulent til å kunne bli valgt til president.

Men nå er han i nyhetene pga. en skandale som har fått navnet «Bridgegate», en sak som Dagbladet beskriver slik:

Pressestøtte innebærer at aviser som selges i så lite omfang at de ikke vil overleve via de vanlige inntektskildene (løssalg, abonnement, reklame, etc.) får tilskudd over satsbudsjettet bevilget av et politisk flertall som synes at avisenes journalistikk og kommentarer er så viktige at de bør finnes tilgjengelig selv om for få betaler egne penger for å lese disse avisene.

Den prinsipielle bakgrunn for denne kommentaren er det som sies i overskriften: hvilke rettslige problemer medfører det at et norsk firma må bestikke myndighetspersoner i andre land for å kunne drive forretningsvirksomhet som ellers er helt legitim?

Bakgrunnen er selvfølgelig Yara-saken, som har ført til at det er reist tiltale mot fire Yara-direktører. Dagbladet oppsummeres slik:

Økokrim har tatt ut tiltale mot fire personer i Yara International ASAs tidligere toppledelse for grov korrupsjon.

Frihet er ikke naturgitt, og den står alltid i fare, den er under angrep hver eneste dag, hvert eneste sekund. Nå står friheten dessverre svakt i Vesten (og dette er en vesentlig årsak til at det ikke går bedre enn det gjør mht velstandsutvikling), men på et par områder er den nå i Norge muligens i ferd med å bli ytterligere innskrenket.

På begge disse områdene ser det ut til at den nye regjeringen dels vil innskrenke friheten, og dels i strid med tidligere utsagn ikke vil utvide den.

«Det farlige klasserommet» er tittelen på dagens kronikk i Aftenposten, og den er skrevet av en lærer som dessverre, men som man kunne forvente, velger å være anonym. Hun – de fleste lærer i skolen i dag er kvinner så vi skriver «hun» - forteller om elever som trakasserer og mobber, som er voldelige mot andre elever og mot lærere, og som gjør arbeidsdagen for medelever og lærere uutholdelig. Og skoleledelsen gjør lite eller ingen ting.

Mange som leser dette vil nok vite svaret på spørsmålet i overskriften, men noen vet det ikke. La oss begynne med et eksempel. Under en debatt på amerikansk TV for noen år siden hevdet en av deltagerne i panelet – temaet var kostandene ved enkelte offentlige tilbud som naturlig nok ble en del større enn planlagt. Paneldeltageren hevdet at disse økede utgiftene må skattebetalerne betale. Da var det er en i salen som reiset seg, ba om ordet og sa omtrent dette: Det er helt urimelig at skattebetalerne skal betale dette, dette burde jo staten betale! Han fikk trampeklapp.