Hva betyr det at et flertall vil noe? Betyr dette at det flertallet måtte ønske skal være bindende for alle? Mange mener åpenbart dette.

Overskriften har vi hentet fra Aftenposten sist lørdag, og den fulle overskriften lyder slik: 58 prosent vil ha søndagsstengt. Ingressen lyder slik: Regjeringen sier ja, men i Aftenpostens meningsmåling sier flertallet nei til at flere matbutikker skal få holde åpent på søndager. -Jeg er tilhenger av søndagsfred, sier [en handlekunde]

Hva bør egentlig være konsekvensen av at et flertall mener noe? La oss se på noen andre eksempler: «58 prosent vil ha fisk til middag» - bør dette innebære at alle må spise fisk? De fleste vil vel neppe trekke denne konklusjonen.

«58 prosent vil ikke ha ølsalg på butikken» Betyr dette at butikken skal forbys å selge øl? Noen mener åpenbart dette.

«58 prosent vil ha forbud mot bruk av religiøse symboler på TV». Noen er også tilhengere av et slikt forbud, i hvert fall for TV-ansatte.

«58 prosent vil ha forbud mot kjøp av sex». Noen mener åpenbart omtrent noe slikt; denne type salg er forbudt i Norge i dag.

«58 prosent vil at alle skal måtte male husene sine hvite» - dette er visstnok påbudt enkelte steder.

Det ville være enkelt å finne flere eksempler; men prinsippet skulle være klart: de fleste mener at dersom et flertall mener noe så må alle adlyde dette – nærmest uansett område.

Og når vi sier de fleste så mener vi de fleste mennesker, de fleste partier, de fleste organisasjoner, de fleste avisredaksjoner, etc.

Grunnen til dette er at de er kollektivister, de setter gruppen som det primære, og så må den enkelte, det enkelte individ, da underordne seg det gruppen måtte komme frem til (f.eks. i form av flertallsavgjørelser).

DLF har ikke dette synet. DLFs basis er individualismen, DLF er et individualistisk parti: DLFs syn er at enhver skal ha full frihet til å bestemme over seg og sitt; frihet er retten for individer til å bestemme over sin kropp, sin eiendom og sin inntekt. Uansett hva flertallet måtte mene.

I alle eksemplene over er det da opp til den enkle å avgjøre hvordan han vil bestemme over seg og sitt, og hva flertallet måtte mene er helt irrelevant.

Under et slikt regime skal den enkelte selv kunne bestemme hva han vi ha til middag - det er ingen uenighet om dette konkrete eksemplet i dag, men kollektivisten vil ikke la det prinsippet som ligger bak gjelde overalt. Videre, det er den enkelte selv som skal bestemme hvilen farve han vil ha på sitt hus, om noen vil selge sex så er det opp til den som evt. vil selge å avgjøre dette, og mht butikker og søndagsfred: det bør være opp til hver enkelte butikkeier å bestemme om han vil holde åpent eller ikke, det bør være opp til den enkelte ansatte om han vil jobbe på søndag eller ikke, det bør være opp til den enkelte kunde å bestemme om han vil handle på søndag eller ikke.

Ja, å holde åpent på søndag kan forstyrre enkeltes ønske om søndagsfred, men er det riktig at noen – selv et flertalls ønske om søndagsfred - skal hindre butikkeiere å holde åpent, hindre de ansatte i å jobbe, og hindre kundene i å handle?

Vi synes ikke dette er riktig. Vi synes ikke det er riktig at noen ønske om at dert skal være lite trafikk ute skal tvinge noen til å holde åpen, jobbe eller shoppe på søndager.

Men det viktigste er prinsippet: vi er imot at et flertall skal kunne hindre noen i å drive normale aktiviteter – enten det er å spise kjøtt, male sitt hus i den farve man ønsker, ha sex eller shoppe.

DLF er for frihet, og frihet innebærer at eiendomsretten gjelder, og eiendomsretten innebærer at eieren kan gjøre hva han vil (så lenge han ikke krenker andres tilsvarende eiendomsrett) uansett hva et flertall måtte finne på. Det er kun dette som er frihet!