Det finnes ikke den ting som velferdsstaten ikke klarer å lage et problem ut av, og som overhode ikke ville ha vært et problem i et fritt system. Og problemene blir bare flere og flere og større og større. Det foreløpig siste i den lange listen over slike problemer er hyttefolkets helse. Eller, det handler egentlig ikke om helsen, det handler om kostnadene ved den.
Dagbladet forteller følgende: ”Tre amerikanere drept foran barna sine. FBI tror de ble ofre for Mexicos narkokrig ved et uhell”
Videre: ”Lørdag ble tre personer tilknyttet det amerikanske konsulatet i Mexico drept etter at bilene de kjørte ble forfulgt fra en bursdagsfest i Ciudad Juarez. Minst to barn ble skadet i angrepet, som skjedde mot to hvite SUV-er.
Velferdsstaten* er et system som ikke kan fungere. I et fritt marked er det prismekanismen som meget effektivt allokerer ressurser dit hvor de blir best benyttet og som sørger for en effektiv styring av ressursene, og dette skjer uten at individers rettigheter blir krenket. I velferdsstaten, derimot, som styrer med tvang via forbud, løyver, støtteordninger, reguleringer, subsidier, etc., fører denne styringen alltid til surr og rot og byråkrati og urettferdighet og sløsing og korrupsjon - og en rekke stadig mer uverdige ordninger.
Det har vært en noe blandet fornøyelse å følge NRKs reality-serie 10B. Som kjent handler den om en skoleklasse som i utgangpunktet ikke fungerte så godt; det meste i klassen – miljø, nivå - hadde et sterkt forbedringspotensiale. Det som skjedde etter juleferien (prosjektet begynte januar 2009) var at alle lærerne skiftet ut med en gruppe nye lærere om skulle være spesielt dyktige. Målet var at klassen skulle heves fra å ha vært svært dårlig til å bli en av de beste klassene i landet.
Velstand er bra. At man har i første omgang mat og klær og hus er en god ting, men at man også har tilgang til slike ting som bil, hytte, mobiltelefon, HDTV, mulighet til reiser og til å delta i kulturopplevelser, samt helsetjenester og pensjoner, og gadgets som GPS og iPhone - alt dette er bra og godt og moralsk høyverdig (standarden for å avgjøre hva som er moralsk godt er om det virkelig gjør menneskers liv bedre). Vi i DLF mener at flest mulig bør ha tilgang til alt dette og mer til.
Politikere lever av å bruke penger, andres penger, og sier at de bruker dem til fellesskapets beste. Men egentlig går pengene i hovedsak til områder som er slik at politikerne kan få stemmer av det – det er stemmer å hente på å bruke penger på nye ting: nye broer, nye veier, nye støtteordninger, nye viktige forskningsområder som klima, osv., eller på områder hvor det er problemer og hvor alle tror at mer penger vil løse problemene: skolen, helsevesenet, eldreomsorgen, osv. Men det er som regel få stemmer å hente på å bruke penger på nødvendig vedlikehold.
”Sammenlikner Varg Vikernes med Knut Hamsun. Begge er store kunstnere, ifølge Håvard Rem” leser vi i Dagbladet 10/3. Artikkelen fortsetter:
”I kveldens «Lydverket»-sending trekker den bokaktuelle forfatteren Håvard Rem paralleller mellom Knut Hamsun og Varg «Greven» Vikernes.
- Jeg tenker på Vikernes' posisjon som musiker og deres ideologiske fellespunkt, men også landene Vikernes har en høy anseelse i, som Tyskland og Russland, er de samme som Hamsun hadde suksess i, sier Rem under sendingen.
Hvem er de kriminelle? Hva slags mennesker er de? Er det personer med en vond barndom som stjeler et brød for å mette sine sultne barn? Eller er de kyniske og ondskapsfulle mennesker som liker å plage andre og som fullstendig mangler respekt for andre menneskers liv og eiendom.
Aftenpostens forside inneholder i dag en beskrivelse av medlemmene av bander fra Øst-Europa, og de er ikke fattige som forsøker å skaffe seg noen av de goder som det finnes flusst av i Vesten. Tvert imot!
Vi siterer Aftenpostens beskrivelse av dem:
”Slik er innbruddsbandene:
Militær bakgrunn
Aftenposten har i det siste meget overraskende publisert to tunge artikler om den galopperende byråkratiseringen. Vi siterer fra begge.
Fra ”Makt og avmakt” av Lotte Sandberg
”Kultur- og kunnskapsinstitusjonene er overtatt av et voksende byråkrati. Barnet er helt ut med badevannet.
Leserbrevet nedenfor, skrevet av DLFs leder Vegard Martinsen, ble sendt til Aftenposten sist lørdag.
Det er mye riktig i Jens Engelstads innlegg om den arabiske gullalder (Islam i perspektiv http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3550554.ece ) 5/3, men det er allikevel noe som mangler og som gjør at inntrykket han skaper ikke blir helt riktig.
Omkring år 1000 var det arabiske rike stort og betydelig. Grunnen var at rasjonelle ideer fra Aristoteles, som hadde preget arabisk kultur også før Muhammed, fortsatt hadde stor innflydelse.