Nyhetskommentarer

Kommunismen fyller 100 år

Hvis vi setter kommunistenes kupp i Russland i november 1917 som kommunismens begynnelse, fyller kommunismen i disse dager 100 år. Enkelte hevder fortsatt at kommunistenes overtagelse av makten i Russland var en revolusjon, men det var et kupp. F.eks. skriver Russland-eksperten Odd Gunnar Skagestad følgende i sin ferske bok "Fra Lenin til Putin": Oktoberrevolusjonen, som ble gjennomført 7. november 1917, var i realiteten et statskupp .... Det var et kupp som skulle utløse en langvarig, grusom borgerkrig og over 70 år et totalitært partidiktatur (s. 24).

Hva skjer i Saudi-Arabia?

Saudi-Arabia er et stort land som man egentlig vet lite om. Det er lukket, og store deler av landet er forbeholdt muslimer, dvs. det er forbudt for ikke-muslimer å være der – enkelte omtaler landet som «apartheidstaten i Midt-Østen». Det styres av en konge, og kongefamilien er svært stor; visstnok består den i tillegg til kongen av 70 000 prinser og prinsesser (en mann kan under ideologien som råder der ha fire koner ad gangen, og det er lett for menn å oppnå skilsmisse ....).

Simen Ekerns «Folket, det er meg»

(Denne bokomtalen er skrevet av DLFs leder Vegard Martinsen.)

Valgresultatet

Valget og valgkampen er over (for denne gang, men vi advarer, det kommer en ny om mindre enn to år!), og vi vil da heldigvis ikke se så mye til politikerne på TV og i avisene som vi har måttet lide oss igjennom de siste ukene.

Og som alltid etter et valg kommenteres valgordningen, for det som nesten alltid skjer skjedde også denne gangen: den siden som tapte fikk flest stemmer. Dagbladet skriver: De rødgrønne fikk nesten 16 000 flere stemmer, tapte likevel.

Valget

Om en uke det valg, og velgerne har et stort antall partier å velge imellom. I mange fylker er det om lag 15 partier som stiller, og disse representerer opptil flere ulike politiske synspunkter. Partiene kan deles inn i flere grupper: det finnes en-saks-partier, status-quo-partier, opposisjonspartier, vensteradikale parter, og til og med ideologiske partier. Det finnes også partier som egentlig ikke er partier, fordi deres programmer er enten totalt virkelighetsfjerne eller fullstendig inkonsistente (noen av partiene er å finne i flere av disse kategoriene).

Jonas Gahr Støre - vår neste statsminister?

Arbeidepartiet har i mange tiår vært landets desidert største parti, men de siste målinger viser dog at Høyre faktisk er blitt større enn Ap. Dette er en helt unik situasjon, og har ført til at aviser som VG benytter overskrifter som Krisemålingen, og at de nylig publisere en sak med følgende ingress: Det er vanskelig å tro det vi ser. At Ap er i ferd med å miste posisjonen som Norges største parti. Og at Jonas Gahr Støre ser ut til å tape valget han var helt sikker på å vinne.

Valget

Om to uker er det valg, og de siste ukene er vi blitt utsatt for en valgkamp som til forveksling ligner alle de siste valgkampene vi har måttet holde ut annethvert år de siste tiårene.

Det flommer over av meningsmålinger, løfter, valgflesk, bortforklaringer, propaganda – og politikere som forsøker å overbevise folket om at «hvis du stemmer på mitt parti så går det bra, stemmer du på andre så går det rett vest eller nord og ned».

Har Jesus og Marx vunnet?

Siden vi skal trekke frem en god del negative sider ved dagens Vest-Europeiske samfunn vil vi aller først si at for mange som bor her er det mye som fungerer bra: velstanden er høy, de fleste steder er det trygt å leve, omgivelsene er rene i den forstand at det er ren luft, rent vann og lite forurensning, de fleste som er i jobb har gode inntekter og mange av de som ikke kan jobbe har også en relativt høy levestandard. Men enkelte steder er det enorme problemer som rammer den enkelte direkte, og alle land vil få enorme problemer i mer eller mindre nær fremtid.

«Fake news»

Begrepet «fake news» er blitt mye brukt siste månedene – og med god grunn. Pressen – og da mener vi «mainstream media» (MSM), i Norge Aftenposten, Dagsavisen, VG, Dagbladet, Dagsrevyen/NRK og TV2, m.fl., har i lang tid unnlatt å oppfylle sin rolle som «den fjerde statsmakt», en rolle som innebærer at den skal informere publikum om viktige ting som skjer, og å undersøke og kritisere makthaverne.

Kampen mot frihetens fiender i går og i dag

Churchill og Roosevelt under WW2: If they want war with us we shall give them war until they have had enough of it.

We shall defend our island, whatever the cost may be, we shall fight on the beaches, we shall fight on the landing grounds, we shall fight in the fields and in the streets, we shall fight in the hills; we shall never surrender.

Syndiker innhold