Valget
Om en uke det valg, og velgerne har et stort antall partier å velge imellom. I mange fylker er det om lag 15 partier som stiller, og disse representerer opptil flere ulike politiske synspunkter. Partiene kan deles inn i flere grupper: det finnes en-saks-partier, status-quo-partier, opposisjonspartier, vensteradikale parter, og til og med ideologiske partier. Det finnes også partier som egentlig ikke er partier, fordi deres programmer er enten totalt virkelighetsfjerne eller fullstendig inkonsistente (noen av partiene er å finne i flere av disse kategoriene).
Vi vil kort kommentere noen av disse partiene, og vi vil gi en anbefaling om hvordan man bør stemme.
Vi begynner med en-saks-partiene. Dette er partier som stort sett er fornøyd med dagens sosialdemokratiske organisering av samfunnet, men som mener at det svikter på ett bestemt område. Dette område kan være helsevesenet, distriktspolitikken, innvandringspolitikken, landbrukspolitikken, støtten til kirken, pensjonsordningene, copyright-beskyttelse på Internett, eller EØS-avtalen. Partier som hører hjemme i denne kategoriene er da De Kristne, Feministisk Initiativ, Helsepartiet, Kystpartiet, Demokratene, KrF, Senterpartiet, Pensjonistpartiet, Piratpartiet og Alliansen. Noen av disse har programmer som dekker flere områder enn den ene saken (og Piratpartiet har priseverdig nok tatt opp den stadig økende overvåkning som alle borgere i dag utsettes for), men dette er i hovedsak kun for å gi inntrykk av at partiet ikke er et en-saks-parti. Dette er allikevel i hovedsak kun spill for galleriet, dette er en-saks-partier, å stemme på et av disse er å kaste bort sin stemme: disse partiene (de av den som ikke allerede er der) kommer aldri inn på Stortinget, og en stemme til dem er heller intet signal om annet enn at man er misfornøyd med ett punkt i den sosialdemokratiske politikken som føres (dette gjelder i litt mindre grad for Piratpartiet enn for de andre, men Piratpartiet oppfattes med stor rett som en parti som har som hovedformål å avskaffe eiendomsretten til intellektuell eiendom).
Status-quo-partiene er de som vil fortsette den politiske kurs som er blitt ført i Norge siden 1945, kanskje kun med mindre justeringer på veien mot en stadig mer omfangsrik, reguleringsivrig og skatteglad stat. Alle partier som nå sitter på Stortinget følger denne linjen: FrP. Høyre, KrF, Venstre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet, MDG og SV.
Rødt er et venstreradikalt parti, og står i en tradisjon som omfatter en rekke venstreorienterte partier og grupper; vi nevner kun AKP (ml) – Arbeidernes Kommunist-Parti (marxist-leninistene) og RV (Rød Valgallianse). Disse ønsket å gjøre Norge om til et stalinistisk diktatur, men dagens utgave har i de siste årene moderert retorikken noe. I tidligere tider har de hyllet tyranner og massemordere som Lenin og Stalin, Mao, Castro, og dagens Rødt var sterke i sin hyllest av Hugo Chavez´antikapitalistiske og sosialistiske reformer i Venezuela, reformer som har gjort landet om til en pøl av fattigdom og kriminalitet. Dette er det resultat som en sosialistisk politikk nødvendigvis vil føre med seg – og som omlegginger i sosialistisk retning alltid fører med seg. Rødt består av folk som ikke er i stand til å lære hverken av teoretiske innsikter eller av smertelig erfaring. Vil du at Norge skal bli mer som Venezuela i dag: stem Rødt.
Så til Miljøpartiet De Grønne. De er, hvis man skal tro det de selv sier, spesielt opptatt av miljø, og ekstra spesielt opptatt av klima. Helt uten faglig grunnlag vil de endre politikken slik at vi unngår det de påstår er en menneskeskapt klimakrise. Antagelig forstår de som sogner til MDG at Norge (dvs. norske utslipp av CO2) har liten innflydelse på klimaet, Norge står jo for mindre enn 1 % av verdensøkonomien (noe som gjenspeiler produksjon og derved utslipp av CO2 – Norge står altså for om lag 1 % av de totale utslipp). MDG mener allikevel altså at ved tiltak som å subsidiere el-sykler for rike Oslo-borgere (MDG sitter i byråd i Oslo sammen med bla. Ap.m og har fått til slike tiltak i Oslo kommune), vil dette sende et sterkt signal til lederne i land som Russland, Brasil, India, og Kina om at de må svekke sin innsats for å redusere fattigdommen i egne land (dvs. de må redusere sin økende produksjon/verdiskapning). For å gjenta hovedpoenget her: Det finnes intet saklig grunnlag for å hevde at utslipp av CO2 (og andre gasser) fører til vesentlige endringer av klimaet, og det finns intet grunnlag for å hevde at vi står foran en «klimakrise» (det finnes en rekke seriøse kilder som bekrefter dette; vi henviser kun til den glimrende boken «Miljømytene», se link nedenfor). Ellers vil vi om MDG si at det er et av historiens aller mest useriøse partier, og vi slutter oss til kommentatorer som sier følgende om deres politikk: Professor Steinar Strøm kaller Miljøpartiet de grønnes politikk både tragisk og komisk. og Jan Petter Sissner som sier følgende: Den store og viktige konsekvensen ved grønn politikk er likevel at den gjør alle nordmenn og nasjonen Norge fattigere. Veldig mye fattigere. Og i et fattigere land er Hansson [som representerer MDG på Stortinget] villig til å ofre vårt velferdssamfunn på sitt alter. Det som gir oss arbeidsledighetstrygd og helsetjenester. Partiprogrammet er riktignok så grønnvasket at det ved første øyekast virker besnærende og appellerende, men samtidig er det langt på vei uærlig. Årsaken til det er at programmet ikke er i nærheten av å kommunisere hva deres økonomiske politikk faktisk vil innebære. Samtidig pakkes den usedvanlige reaksjonære politikken inn i en tåkete retorikk for å skjule hva det egentlig handler om.
Om Venstre er det bla. sagt at det er ikke et parti, det er en diskusjonsklubb som stiller til valg. Dette illustrerer det poeng at blant Venstre-folk finnes alle mulige standpunkter – uansett hva man mener så har man meningsfeller – og meningsmotstandere – i Venstre. Om lederens, Trine Skei Grande, mangel på økonomisk innsikt vil vi bare sitere følgende fra en kronikk hun skrev – bakgrunnen er at Venstre med en viss rett fikk hovedansvaret for innføringen av flyseteavgiften, en avgift som førte til at Ryanair avsluttet sin virksomhet på Rygge flyplass, noe som fikk det resultat at flyplassen ble lagt ned: Denne uka varslet det irske flyselskapet Ryanair at deres virksomhet på Rygge flyplass blir avviklet som følge av at Stortinget har vedtatt å innføre en miljøavgift på flyreiser på 80 kroner. Det er gode nyheter både for miljøet og det seriøse arbeidslivet i Norge. ... At vi tillegg blir kvitt Ryanair fra norske flyplasser, må vi ta som en gledelig bonus.. Skei Grande tror åpenbart at de som mister jobben i Ryanair vil få bedre betalte jobber andre steder. Men faktum er at alternativet for de som jobber i Ryanair er ikke bedre jobber i SAS eller BA, alternativet er enda dårligere betalte jobber, en jobb i f.eks, Ryanair er for dem et skritt oppover på inntektsstigen. Når folk som Venstres leder tar vekk stigen de klatrer opp på, betyr dette at de ikke får mulighet til å klatre videre oppover og blir værende på et lavere nivå. Jobber de i Ryanair for kanskje en lav lønn får de ferdigheter og erfaring som gjør at de etter hvert kan skaffe seg bedre betalte jobber andre steder.
Men det er ikke bare innen økonomi Venstres leder mangler innsikt. Hun har også sagt at motstand mot og kritikk av islam – av etablerte miljøer forsøkt sykeliggjort under navnet islamofobi – er et langt større problem enn islam, en uttalelse som vitner om en totalt manglende virkelighetskontakt. Her er hennes egen ord i en kronikk i Aftenposten: Islamofobi er i ferd med å bli en stueren form for rasisme, og ikke la noen fortelle deg at dette er religionskritikk. ... Islamofobi er et samfunnsproblem. Islam er det ikke (Kronikken er fra 2011, men vi har ikke sett noe som klart tyder på at Skei Grande har kommet på bedre tanker siden da, til tross for et kolossalt antall terrorangrep utført av islamister i islams navn i de siste årene. Venstre består av folk som ikke forstår at politikk er viktig, Venstrefolk går med på hva som helst bare landsmøtet har vedtatt det. Venstrefolk retter seg ikke etter hva de måtte mene er rett eller galt, de retter seg kun etter hva landsmøtet har falt ned på. De kunne like gjerne basert sin standpunkt på å kaste kron eller mynt. Venstre er da det desidert minst ideologiske partiet av dem alle, noe som også vises i at de er i stand til å skifte standpunkt i nesten enhver sak. (Vi vil allikevel nevne at Venstre er det eneste partiet av de som sitter på Stortinget som konsekvent gjennom alle år har være motstandere av at blasfemi skal være straffbart, og at ytringsfriheten må gjelde; alle de andre stortingspartiene har snudd, noen av dem opptil flere ganger, på dette punktet.)
Vil du ha en fortsettelse av dagens kurs, men kun med noen mindre justeringer – dvs, vi du ha høyere skatter og avgifter, mer byråkrati, flere reguleringer, mer korrupsjon (som nødvendigvis følger jo flere områder staten/det offentlige blander seg bort i), vil du ha flere byrder på de produktive, de som produserer den velstand vi alle fortsatt nyter godt av, da må du stemme på et av de partiene som nå sitter på Stortinget. Hvilket av dem man stemmer på spiller mindre rolle, forskjellene dem imellom er meget små. Det finnes f.eks. en rekke oppslag som forsøker å vise hvor like Ap og Høyre er. Et av dem er denne artige quizen fra Aftenposten: Ta quizen: Hvor forskjellige er egentlig Ap og Høyre? Greier du å gjette hvem som mener hva?
La oss ta opp et poeng ved Arbeiderpartiets politikk: De vil ha større utjamning, de vil ha mer fordelingspolitikk. Men en fordelingspolitikk går ut på en ting: fordelingspolitikk går ut på å ta penger fra de som jobber og gi til de som ikke jobber (eller å ta fra de som jobber godt og effektivt og gi til de som jobber mindre effektivt). En slik politikk demotiverer de som jobber, dvs. den demotiverer de som skaper velstanden, og fører til redusert velstand, noe som gå ut over alle, men mest de svake. Høyere skatter og flere reguleringer fører til at de produktive flykter – enten til andre land, eller til mindre regulerte bransjer og yrker, eller over i den svarte økonomien, noe som er svært skadelig for velstanden. Men støtter du dette, stem på Ap. Man kan også forstå mer om Ap ved å sette seg inn i bakgrunnen til deres statsministerkandidat, Jonas Gahr Støre, men siden vi skrev om ham for noen dager siden henviser vi til den kommentaren.
Vi har også noen ideologiske partier: KrF, Rødt, MDG, og Liberalistene. De tre første av disse er basert på ideologier som er fullstendig irrasjonelle – hhv. kristendom, sosialisme, og menneskefiendtlig naturvern, så en stemme til et av dem er en stemme for en politikk som vil føre til fattigdom, undertrykkelse og ufrihet.
Så til opposisjonspartiene, partier som vil ha en fundamentalt sett annen politikk enn den som føres i dag. Norges to opposisjonpartier er DLF og Liberalistene. DLF stiller ikke ved dette valget, og det enste opposisjonspartiet man kan stemme på er da Liberalistene. Liberalistene er som det fremgår av navnet et parti som vil ha en stat som kun tar seg av de legitime statlige oppgaver – å drive politi, rettsapparat og det militære, og som ønsker at alle andre oppgaver skal overlates til private aktører i et fritt marked.
En slik politikk innebærer skatte- og avgiftslettelser, dereguleringer og privatisering, En kursomlegging i den retning liberalister ønsker er det eneste som kan sikre velstand, fred og frihet. Som enhver kan se vil velferdsstaten (et system hvor staten tar på seg flere og flere oppgaver så som å drive helsevesen, skole, pensjons- og trygdeordninger, mmm.) føre til stadig økende skatter, stadig mer byråkrati, stadig flere offentlige ansatte, og økende statsgjeld. I første omgang vil derfor en velferdsstat resultere i en redusert velstandsvekst, og så etter hvert en synkende velstand. At utviklingen går i denne retningen er tydelig i en rekke velferdsstater, kanskje tydeligst land som Hellas, Spania, og Portugal, men land som Fran krike, Tyskland og England ligger ikke langt etter.
Med andre ord: det som må til for å hindre en slik utvikling er en omlegging av politikken slik at det blir større individuell frihet, og det eneste som kan få til dette er en omlegning i liberalistisk retning. Liberalistene er det eneste partiet (av de som stiller til valg) som går inn for en slik politikk, så derfor vi vi si: stem på Liberalistene!
(Skrevet av VM.)
.
.
.
.
.
.
.
.
.
https://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/09/15/0953/Politikk/profe...
http://sissener.blogg.no/1442072224_den_grnne_kommunisten.html
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/xPbeX/Stueren-rasisme
https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/gmo80/Ta-quizen-Hvor-forskje...