Skolevalget gir som regel en sterk indikasjon på hva som blir valgresultatet. Skolevalget i år ga en klar seier til de borgerlige, og spesielt Høyre, som for første gang kom best ut av et skolevalg. De rødgrønne har hatt en flertallsregjering i åtte år, og resultatet av de rødgrønnes styring er slik at ungdommen lar Ap stå på stedet hvil, mens SV havner noe over sperregrensen. Ungdommen vil altså kaste regjeringen og erstatte den med det mange sier er et borgerlig kaos.

Retningen vi beveger oss i er ikke så veldig oppløftende: avisene snakker om krise i eldreomsorgen og i helsevesenet, resultatene i skolen blir dårligere, kriminaliteten øker og farlige kriminelle går løse, alt for mange brukere av Nav har store problemer i sitt møte med de som skulle hjelpe dem, osv. Alle ser dette, og alle partiene lover å løse problemene. Men det har de også gjort ved hvert tidligere valg, og problemene blir allikevel bare større og større. Hvorfor har vi denne utviklingen?

La oss først gratulere Høyre med valgseieren. Høyre gikk klart frem og har vel aldri hatt et så godt resultat noen gang. Høyre vant fordi velgere gikk lei av den rødgrønne regjerningen, og fordi de betrakter Høyre som et alternativ som kan føre en annen politikk.

De fire borgerlige partiene fikk et klart flertall på Stortinget, og de skal nå gå i forhandlinger om å danne en ny regjering. Dette kan bli et interessant skue; Venstre og KrF misliker sterkt FrP pga FrPs innvandringsmotstand og pga de frihetlige ideer de nokså feilaktig tror at FrP representerer.

Det endelige valgresultatet er klart; DLF fikk 910 stemmer, en fremgang på 260 % i forhold til forrige Stortingsvalg. Dette er en bemerkelsesverdig fremgang sett i lys av at vi var utsatt for en total presseboikott. Vi ble riktignok til en viss grad dekket av noen få lokalaviser, men de velgere som holdt seg til riksavisene og TV og radio fikk ikke noe informasjon om DLF via disse kanalene i det hele tatt. Vi er riktignok sterke på Internett, og dette viser at Internett begynner å bli en vesentlig faktor som informasjonskilde som ersatning for de gamle mediene.

Det er flere tusen såkalte asylbarn i Norge. Dette er barn som til dels har oppholdt seg svært lenge i Norge, men som fortsatt venter på om deres søknad (eller deres foreldres søknad) om opphold skal bli avgjort. Mange av disse barna risikerer å bli sendt hjem («hjem» her har en spesiell betydning som vi kommer tilbake til).