Det endelige valgresultatet er klart; DLF fikk 910 stemmer, en fremgang på 260 % i forhold til forrige Stortingsvalg. Dette er en bemerkelsesverdig fremgang sett i lys av at vi var utsatt for en total presseboikott. Vi ble riktignok til en viss grad dekket av noen få lokalaviser, men de velgere som holdt seg til riksavisene og TV og radio fikk ikke noe informasjon om DLF via disse kanalene i det hele tatt. Vi er riktignok sterke på Internett, og dette viser at Internett begynner å bli en vesentlig faktor som informasjonskilde som ersatning for de gamle mediene.

De rødgrønne gikk på et helt ventet nederlag; etter åtte år i regjering var folk blitt så lei av den sittende regjeringen og dens løftebrudd og bortforklaringer at de ønsket en forandring.

Nå får vi sannsynligvis en borgerlig regjering hvor Høyre er med - dette er det eneste vi kan si med stor grad av sannsynlighet. De fire borgerlige partiene er nå i regjeringsforhandlinger, men hva dette vil ende med er helt umulig å si; motsetningene mellom de fire partiene – vi nevnte noen av dem i gårsdagens kommentar - er så store at man har all rett til å bli meget overrasket dersom alle fire blir enige om en regjeringsplattform.

Valgresultatet ble ikke et skritt i frihetlig retning. En ny regjering vil styre på en måte som innebærer høyt skattetrykk, en stor og voksende offentlig sektor, store overføringer, og omfattende reguleringer av all privat aktivitet. Derfor vil forfallet fortsette, det er kun frihet og ansvar - og implikasjoner av dette som f.eks. respekt for eiendomsretten, et uavhengig og effektivt rettsapparat, etc. - som over tid kan gi stabil og reell vekst.

DLF vil fortsette å kommentere det som skjer i årene fremover, men vi som skriver disse kommentarene tar nå en liten pause.