Skolen har vært topprioritert for alle de store partiene ved alle valg de siste tiårene. Ved hvert valg har partiene lovet en bedre skole, og dette skal gjennomøfres å øke lærerlønningene, ved å rehabilitere skolebygningene, ved å utdanne flere lærer, ved å gjøre pensum bedre, og ved å organisere skolen bedre. (Slike løfter sitter løst i enhver valgkamp.)

Alle de store partiene har lovet slike ting. Da skulle man tro at skolen ble bedre og bedre og at elevene som gikk ut av skolen ble flinkere og flinkere.

Men hva er der som har skjedd?

Som kjent bruker avisene og radio/TV svært mye plass på politikk før et valg. De bruker mye tid/plass på de store partiene, mens de små partiene stort sett blir ignorert. Det er ikke noe urimelig i dette.

Aftenposten hadde dog i mange år den fine praksis at den rett før valget lot talsmenn for de små partiene komme til orde på leserbrevsiden for å presentere partiets politikk. I forkant av de siste valgene fikk også jeg inn innlegg som kort fortalte om DLFs politikk. Men før valget i 2009 ble det innlegg jeg sendte inn til Aftenposten refusert. Det samme skjedde i år.

En sak om SV – hvor de i handling selvsagt også denne gangen svikter alt de preker om – illustrerer et viktig miljøpolitisk poeng. Vi siterer først fra VG:

”SV takket nei til miljøbuss. Valgkampbussen slipper ut NOx tilsvarende 170 stk. VW Golf!

SV fikk tilbud om langt mindre miljøskadelige busser under valgkampen, men takket nei. Prisen ble for høy, hevder et av Norges største busselskap. …

SV-leder Kristin Halvorsen sa i går at bussen var den eneste som var mulig å få tak i på kort tid. Men Skinnarland mener SV enkelt kunne valgt noe mer miljøvennlig.

I dag, på den første av våre to valgdager, publiserer vi vår siste kommentar før valget. Den er skrevet av DLFs leder Vegard Martinsen, og den har tidligere vært publisert på liberaleren.no

======

Valgkampen går mot slutten, og den har til forveksling vært lik alle tidligere valgkamper de siste tiårene. Det påpekes store problemer på de områder som det offentlige styrer, og partiene legger skylden på de andre partiene enten de er i posisjon eller i opposisjon.

La oss først gratulere Høyre og Arbeiderpartiet. Disse to gamle partiene ble valgets store vinnere. Dette er partier som har holdt på lenge, de har en viss størrelse og de har erfaring fra alle typer folkevalgte verv, og derfor har de alle typer ressurser som skal til for å gjøre gode valg; de har penger, de har dyktige mennesker, de har posisjoner, de slipper til i pressen, osv. De har også en politikk som ikke støter noen og som alle som betraktes som anstendige mennesker kan og bør støtte opp om.

Valget er over, stemmene er talt opp, hesthandlene er begynt, og det første løftebruddet er allerede registrert.

Obama er en av de aller dårligste presidentene USA har hatt. Dette kan vi se på statsgjelden, som er enorm, og på arbeidsløsheten, som holder seg omkring 10 %. Dette er problemer Obama har brukt enorme beløp på å bekjempe. (Enhver med innsikt vil si at problemene skyldes Obamas enorme pengebruk på redningspakker, bailouts, hans regulering av økonomien, etc., men vi skal la dette ligge nå.) Obama skal dog ha ros for at han ikke har stoppet det militæres aksjoner for å eliminere alQaida-topper.

”I Frp finnes det viktige lover og dumme lover. Sexkjøp-loven er en «dum» lov som det ikke er så farlig å bryte” forteller Dagbladet i går.

Vi siterer fra artikkelen: ”Samfunnsdebattant og tidligere Frp-medlem Jan Arild Snoen kjenner kulturen i partiet godt. Han mener at man har et mer avslappet forhold til prostitusjon i Frp enn i andre partier.

Breiviks grusomme terrorhandling 22. juli var selvsagt unik, og ikke bare i norgeshistorien. Vi skal ikke gjenfortelle hva som skjedde enda en gang, vi skal i dag se på forholdet mellom Breivik og rettsapparatet, dvs. forholdet mellom det han gjorde av kriminelle handlinger og rettsapparatet reaksjoner. Vi skal se på et par saker.

La oss først se på noe som skjedd før 22. juli og som rettsapparatet burde ha reagert på.

Som noen muligens la merke til markerte vi her på stemDLF ikke tiårsdagen for terrorangrepene mot USA 11. september 2001.

Vi slutter allikevel helt opp om slagord som «Aldri mer 9.april» og tilsvarende «Det som skjedde 11. september må aldri skje igjen». Men etter vårt syn har markeringene i USA – og i andre land og på en rekke TV-kanaler inkludert noen norske – et fokus som ikke er riktig.