Breiviks grusomme terrorhandling 22. juli var selvsagt unik, og ikke bare i norgeshistorien. Vi skal ikke gjenfortelle hva som skjedde enda en gang, vi skal i dag se på forholdet mellom Breivik og rettsapparatet, dvs. forholdet mellom det han gjorde av kriminelle handlinger og rettsapparatet reaksjoner. Vi skal se på et par saker.

La oss først se på noe som skjedd før 22. juli og som rettsapparatet burde ha reagert på.

Politiet henla saken da Anders Behring Breivik i 2008 ble politianmeldt for brudd på regnskapsloven, ligningsloven og aksjeloven. En fellende dom kunne ha gitt ham problemer med å få våpentillatelse.

Breivik skaffet mesteparten av midlene til sin terrorfinansiering ved å tappe selskapet E-commerce Group i 2007. Uten disse pengene ville han antagelig fått problemer med å finansiere sin terrorplan.

Breivik ble politianmeldt av bestyreren for konkursboet etter E-commerce Group etter at han skal ha overført penger fra selskapet til egen konto, samt overført en bil som sto registrert på firmaet til seg selv. Saken mot ham ble imidlertid henlagt med begrunnelsen «kapasitetsmangel».

Hadde Breivik da fått en fellende dom mot seg, ville han neppe kunnet skaffe seg våpen på lovlig vis, blant annet den Glock som han kjøpte i år og som han brukte på Utøya. Hvis man har en dom mot seg er det lite sannsynlig at man får tillatelse til å kjøpe våpen.

Hadde han hatt en dom er det også mulig at PST ville ha registrert at han fra utlandet kjøpte materiale som kunne brukes til å lage en bombe. I så fall ville han forhåpentligvis også ha blitt overvåket.

Det er dessverre vanlig at politiet i praksis legger vekk ”småsaker, og Breiviks svindel nevnt ovenfor er en av slik type saker som politiet nærmest bare ignorerer.

Vi siterer fra en avisartikkel om temaet: ”Politiet i Hordaland følger en konkret prioriteringsliste når de avgjør hvilke lovbrudd som skal etterforskes. Bedragerier under 100.000 kroner blir raskt henlagt.

VG har fått tilgang til Hordaland politidistrikts oversikt, det såkalte prioriteringsdirektivet, som viser hvilke saker politiet velger å ikke bruke ressurser på. Listen omfatter blant annet bedragerier og underslag inntil 100.000 kroner.

Dermed kan bensintyver, sjekkbedragere og hotellsvindlere i mange tilfeller være ganske sikre på å slippe unna med sine ugjerninger. Politioverbetjent ved register- og analyseseksjonen ved Hordaland politidistrikt, Morten Ørn, bekrefter til avisen at politiet henlegger stadig flere saker av kapasitetshensyn. Han understreker likevel ikke at det er fritt fram for bensintyver eller småbedragere.

I fjor ble 7.148 saker henlagt på landsbasis på grunn av kapasitetsmangel, skriver avisa. Også politiet i Oslo vedgår at de må prioritere knallhardt blant sakene.

- Vi har en betydelig underkapasitet og har ikke tid til å etterforske alt mulig som kommer inn, sier påtaleleder Curt A. Lier i Oslo politidistrikt.

- Dette er både trist og dramatisk. Tidvis hører vi at foten blir satt ned for å etterforske visse type saker. Etterforskere kommer på jobb om mandagen og går i gang med å plukke bort saker som bare må bort, sier Sigve Bolstad, lokallagsleder for Oslo Politiforening.” (sitat slutt)

Hvis politiet ikke bare hadde ignorert slike saker er det sannsynlig at Breivik ikke hadde kunnet skaffe lovlige skytevåpen.

Så til tiden etter 22. juli. VG skriver: ”...Breivik rammet så mange mennesker at norsk lov trolig må endres for å kunne avvikle rettssaken på en smidig måte.

For å redusere lengden på rettssaken vurderes det å innføre en særlov som fastslår nivået på oppreisningserstatningene til de fornærmede.

Det er også aktuelt å endre loven slik at de fornærmede og etterlatte kan delta i rettssaken via videooverføring fra regionale sentre i hele Norge. Det vil redusere størrelsen på hovedforhandlingen og gjøre det lettere å finne et egnet lokale.

Frem til 22. juli var det drept 17 mennesker i Norge i år. Breviks fryktelige handlinger tok livet av 77 mennesker på tre timer. På et møte denne uken ble det diskutert hvordan det norske rettssystemet kan behandle alle drapene til Breivik uten at rettssakens lengde blir en unødig ekstrabelastning for de rammede.

Nokas-rettssaken i Stavanger tingrett strakk seg over seks måneder. Flere aktører ønsker å gjøre rettssaken mot Anders Behring Breivik så kort som mulig av hensyn til ofrenes følelser.

Bare de som befant seg i regjeringskvartalet og på AUF-leiren på Utøya utgjør nærmere 700 mennesker. Alle disse kan kreve oppreisning etter terrorangrepet. I en normal straffesak ville disse vitnet under hovedforhandling og retten hadde tatt stillingen til kravet i dommen.

Bistandsadvokat Siv Hallgren er opptatt av at de fornærmede i terrorsaken ikke får en dårligere løsning fordi de er mange.

For å forkorte lengden på rettssaken ønsker både Oslo tingrett og påtalemyndigheten at de sivile kravene tas ut av straffesaken.

Alle aktørene ser fordelen av at erstatningssakene avgjøres utenfor rettssaken, men beløpets størrelse er avgjørende. Det vurderes derfor å vedta en særlov hvor oppreisningen til terrorofrene blir standardisert. …

Flere mener oppreisningen for de som overlevende Utøya-massakren bør være enda høyere, men det vil være individuelle forskjeller. Den samlede summen i erstatning vil utgjøre flere hundre millioner kroner. …(sitat slutt)

Poenget er at dersom politiet/rettsapparatet hadde gjort det de er ment å gjøre, er det sannsynlig at Breivik ikke ville ha klart å skaffe seg lovlige våpen. Dette kunne ha hindret deler av terroraksjonen. Lovverket var ikke forberedt på omfanget av rettsoppgjøret etter en slik terroraksjon, og det kommer derfor forslag om at lovverket skal endres slik at rettssaken skal føres på en annen måte enn dagens lovverk tilser.

Dette vil være et brudd med et hevdvunnet juridisk prinsipp, et prinsipp som sier at lover ikke skal gis tilbakevirkende kraft, dvs. det sier at når en kriminell handling begås på et tidspunkt, så skal rettssaken foregå i samsvar med de lover som gjaldt da en kriminelle handlingen ble begått. Dette står til og med fortsatt i grunnloven: ”§ 97. Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft.”

Rettsaken mot Brivik må føres i samsvar med de lover som gjaldt 22. juli. Å endre på dette er ikke en rettsstat verdig.

Breivik er opplagt skyldig, og han bør idømmes den aller strengeste straff som norsk lovverk tillater. Men man må ikke endre loven og gjennomføre rettssaken etter andre regler enn de som gjaldt da terroraksjonen skjedde.

Men hvis politiet/rettsapparatet hadde gjort det de skulle gjøre i forkant av terroraksjonen, ville Breivik muligens hatt større problemer med å skaffe seg våpen, og PST hadde muligens oppdaget at han var i ferd med å kjøpe materiale som kunne brukes i bomber. Dette får vi dog aldri vite.

Det heter at en meget utbredt praksis er å stenge stalldøren igjen etter at hesten er rømt. Men selv da kan det være nyttig å stenge igjen stalldøren i tilfelle det er flere løpske hester som vil ut. ... Så vi er ikke imot slike lovendringer som antydes ovenfor.

DLF mener at reell kriminalitet må straffes strengt, at alle typer reell kriminalitet må etterforskes, og at de skyldige må straffes strengt. Hvis politiet da klager over ressursproblemer, så kan de ignorere horekunder og pokerspillere og skattesnytere og smuglere og folk som jobber svart, etc. Hvis man først skal ignorer noen lovbrytere så er det bedre å ignorere disse enn å ignorere personer som begår reell kriminalitet. Men vi oppfordrer ikke til lovbrudd, det vi gjør her er å gi politiet tips dersom de absolutt må prioritere.)
.
.
.
.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Dette-prioriterer-ikke-politiet-2540475....

http://www.adressa.no/nyheter/terrorangrepet/article1690578.ece

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10039078