Vi skal bare ta for oss ett eksempel på der som overskriften handler om, men det er et viktig eksempel.

I noen få tilfeller har borgelige partier gått inn for privatisering av enkelte tjenester som tidligere var kommunale. De venstreorienterte partiene har som regle vært imot dette, og har hevdet at de borgerlige kun vil privatisere av ideologiske grunner. Protestene fra de venstreorienterte har hatt noe mindre gjennomslagkraft når slike privatiseringer har vist seg å spare kommunene for store utgifter – private aktører er billigere enn offentlige.

”Regjeringen stritter imot …” leser vi i Aftenposten søndag 6/11. Hva handler det om? På forsiden av samme avis står det at ”Etter press fra Brussel har Regjeringen bøyet av: EØS-borgere får dagpenger om de mister jobben etter første arbeidsdag”. (Uttrykket ”stritter imot” er dog hentet fra en tilsvarende sak på samme side i avisen; og den handler om en annen støtterordning, barnetrygden: ”Stritter imot å gi barnetrygd til barn i utlandet”.)

”Sokrates og sjøpungen” er den litt spesielle tittelen på en ny bok av Bjørn Vassnes, en bok hvor forfatteren spør om vi ”flykter fra kunnskapen”, dette fordi kultur- og samfunnseliten har ødelagt mye av respekten for kunnskap i Norge.

Høyesterett har redusert straffen for en mann som er dømt for voldtekt; etter en anke ble forvaringsdommen redusert fra 15 til 12 år.

Vi henter følgende fra Dagsavisen i dag 11/11: Brutale overfallsvoldtekter har som drap en strafferamme på 21 år. Mannen ble dømt for 8 svært grove overfallvoldtekter, og disse var planlagt og gjennomført over en periode på 9 år. Mannen kjørte pirattaxi, og noen av de som ble overfalt var passasjerer i hans bil. Overfallene var svært grove, og et av ofrene begikk selvmord før saken kom opp for retten.

I går kom beskjeden om at Fridtjof Frank Gundersen var gått bort, 77 år gammel. Vi bringer her en omtale som er bygget på et kapittel i Vegard Martinsens artikkel om liberalismens historie i Norge.

F. F. Gundersen (f.1934) var kjent som økonomisk liberalist allerede fra
slutten av 60-tallet. Gundersen, som var professor i juss ved
handelshøyskolen i Bergen, skrev ofte i Morgenbladet, Farmand,
Aftenposten og Kapital. Han var opprinnelig med i Høyre, men meldte
seg ut med brask og bram en gang på 70-tallet. Han stilte på valglister

Carl I. Hagen hadde et sterkt ønske om å bli medlem i Nobelkomiteen. I så fall måtte han avløse Inger Marie Ytterhorn, som har sittet for FrP i komiteen i to perioder.

Ved avstemningen i FrPs Stortingsgruppe fikk Ytterhorn 25 stemmer, Hagen fikk 6. Hagen var sterkt misfornøyd med dette, han trakk seg fra alle rikspolitiske verv i FrP, og gikk stort ut i avisene med sin misnøye og kritikk av ledelsen.

Partileder Siv Jensen svarte formelt sett helt korrekt at ”vi i FrP gjør ikke avtaler på bakrommet, dette var en åpen og demokratisk avgjørelse og gruppen valgte å gå for Ytterhorn”.

I disse dager sendes et nytt nummer av Tidsskriftet LIBERAL ut til medlemmer og abonnenter som er à jour med kontingenten.

Alle ser de problemer som velferdsstaten/sosialdemokratiet fører til, men de som er sosialdemokrater vil aldri finne reelle løsninger på problemene, de vil bare komme med forslag som vil gjøre vondt verre.

Et typisk eksempel på dette er et ferskt utspill fra Høyre. Forslaget er et forsøk å innføre en ordning som skal løse konflikter som oppstår mellom lokaldemokrati og sentral statlig styring. Forslaget går ut på at Høyre vil ha en egen domstol som skal ordne opp i slike saker.

Flere av voldtektene som har skjedd i det siste har skjedd i forbindelse med bruk av pirattaxi: en kvinne har tatt en pirattaxi etter en kveld på byen for å bli kjørt hjem og så er hun blitt kjørt et annet sted enn bestilt og blitt overfalt av sjåføren.

Dette er svært ille; en voldtekt er en svært grov forbrytelse. Dette har vi kommentert flere ganger tidligere; det vi hadde tenkt å kommentere i dag er fenomenet pirattaxi. La oss dog først si enda en gang at vi tar avstand fra alle typer lovbrudd.

Det er iverksatt en rekke tiltak med det formål å «redde klimaet» og å hindre eller motvirke en «global oppvarming» evt. «klimaendringer».

Disse tiltakene – reduksjon av utslipp av CO2 i land som Norge, stopp i bruk av «gamledags» kraft som kullkraft – og innføring av såkalt «fornybar energi» som vindkraft, har tre viktige kjennetegn: De har ingen virkning på klimaet, de vil føre til en lavere velstand, og de er videnskapelig sett ubegrunnet.

Vi skal bare kort henvise til begrunnelser for de to første, vi skal gjengi litt mer om det siste poenget: