Denne tittelen er det svært mange politikere som fortjener, men hvis vi holder oss til de kandidatene som i de siste dager har gjort en ekstra innsats for å gjøre seg fortjent til denne tittelen så er det statsministeren i Hellas, Giorgos Papandreou.

La oss først se på noen høydepunkter fra hans biografi: ”Han gikk senere på skole i Toronto i Canada og har utdannelse fra Amherst College, Stockholms universitet, London School of Economics og Harvard University.

Han … ble aktiv i [sosialistpartiet] PASOK. Han har sittet i det greske parlamentet siden 1996 og vært utdannelsesminister og utenriksminister.

Fra 1999 til 2004 var Papandreou utenriksminister i Hellas. Siden februar 2004 har han vært partileder for PASOK og i 2006 ble han valgt til leder i Sosialistinternasjonalen.

I oktober 2009 vant han og sosialistpartiet PASOK parlamentsvalget i Hellas, og han er fra 6. oktober 2009 statsminister i landet”. (Wikipedia)

Alt vi har gjengitt her gjør at han bør være en klar favoritt til å bli kåret til en av de aller dårligste politikere verden har sett. Det som gjør at han suverent fortjener tittelen er ikke bare at han har et betydelig ansvar for den håpløse situasjon Hellas er kommet i, men det er det som skjedde i går og som Dagbladet beskriver som en ”sjokkmelding”. Sjokkmeldingen er hans ønske om folkeavstemning om hvorvidt Hellas skal si Ja eller Nei til EUs krisepakke.

Etter at denne beskjeden kom i går raste verdens børser, og andre politikere ga uttrykk for kraftig indignasjon over Papandreous beslutning; noen mante at dette ikke var annet en et klart forsøk på ansvarsfraskrivelse.

Grunnen til at børsene raste er at næringslivet, for å kunne fungere godt, må ha stabile rammebetingelser. Dersom rammebetingelsene stadig endrer seg vil dette lamme alle kreativitet og verdiskapningen vil raskt bremses kraftig ned.

Nå hadde Hellas fått en redningspakke (vel, de har fått mange) , og dette vill skape noe ro, og virksomheten ville komme i gang igjen. Men når nå Papandreou vil legge dette ut for en folkeavstemning vil det ta tiden frem til denne før det blir avklart hva rammebetingelsene er, og den uroen som er nå vil da fortsette i noen måneder til (det vil ta noen måneder å organisere en slik avstemning).

Så beslutningen om folkeavstemning vil bare føre til at uroen fortsetter og nødvendigvis øker i styrke.

La oss også ha sagt at redningspakkene fra EU bare vil utsette problemene i en meget kort periode, løsningen er som vi mange ganger har gitt uttrykk for her tidligere: skattelettelser, nedskjæringer i offentlige utgifter, privatiseringer, deregulering av verdiskapende virksomhet, løfter om stabile rammebetingelser for utenlandske bedrifter som vil etablere seg i Helles, og, viktig: grekerne må bli dyktige og pålitelige i sitt arbeid og de må gjøre en god jobb for den lønnen de kan få på et fritt marked. De må også bli lovlydige. Dette er eneste veien til velstand, og velger man ikke den vil det nødvendigvis gå som det er gått i Hellas, dvs. veien vil gå mot stupet. Om dette resulterer i anarki eller at militærkupp med et fascist-diktatur (som jo Hellas hadde på 60- og 70-tallet) gjenstår å se.

Men takket være Papandreous ønske om folkeavstemning er det ingen ting som tyder på at Hellas vil velge en slik vei, snarere tvert imot.
.
.
.
.
.
.
.

http://no.wikipedia.org/wiki/Georgios_Papandreou_(junior)

http://www.dagbladet.no/2011/11/01/nyheter/utenriks/hellas/finanskrise/e...