I den siste tiden har Nord-Korea fortsatt med sitt rakett- og atomvåpenprogram, og dette til tross for at de fra viktige internasjonale fora er blitt utsatt for kraftig formulerte resolusjoner om å avstå fra slikt. Hvilken frekkhet! Men hva er det de egentlig vil? De ønsker neppe en krig mot Sør-Korea eller Japan med det første.

For å forstå hva som foregår er det viktig å være oppmerksom på hvem som er Nord-Koreas allierte og samarbeidspartner – og dette er først og fremst Iran.

Fire tidligere statsministre – Gro Harlem Brundtland, Kjell Magne Bondevik, Kåre Willoch og Odvar Nordli – har skrevet et leserbrev i Aftenposten (4/6) om at atomvåpen er farlig, og redaksjonen har satt så stor pris på brevets innhold at den har valgt å bruke mye av forsiden på det. Under fotografier av de fire har redaksjonen sitert følgende dypsindighet fra brevet: ”Den beste måten å hindre at atomvåpen blir brukt, er å fjerne dem”, Ja, hvem kan være uenige i det.

Svært ofte får vi høre at politikerne er udugelige. Men er dette riktig? Vi vil si at i hovedsak så er de fleste som holder på med sitt yrke rimelig dyktige – leger flest er gode som leger, gartnere flest er gode som gartnere, sjåfører flest er gode som skjåfører, lærere flest er gode som lærere, osv. Men hva er det da som skiller politikere fra alle andre yrkesgrupper?

Overskriften er noe sterkere formulert enn det som det i dag er grunnlag for å si – det man kan si er at flere regjeringsmedlemmer, og høytstående embetsmenn, kan ha blitt ulovlig overvåket av Forsvarets sikkerhetstjeneste.

Så vidt man kan si i dag ligger det bak dette ikke bevisste forsøk på å overvåke disse regjeringsmedlemmene, men det er skjedd ved at kontrollrutiner ikke har fungert slik de skal.

Iran avholdt i forrige uke valg på president. La oss før vi går videre si at Iran er det land hvor islam står sterkest, og det land som i størst grad styres i samsvar med sharia - Iran er islams fyrtårn. Vi vil også ha nevnt at Iran under sjahens diktatur, som ble avløst av et enda verre diktatur under ayatolla Khomeiny i 1979, til en viss grad var vestlig orientert og åpent mot Vesten. Det finnes derfor spesielt i byene en betydelig og velutdannet middelklasse som helst vil se at vestlig verdier som næringsfrihet, ytringsfrihet, religionsfrihet, frihandel, rettssikkerhet, etc. blir innført.

”Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden”, heter det. Vi vet ikke om noen som på forhånd hadde antydet at det som nå skjer i Iran ville skje. Med utgangspunkt i et ubetydelig valg, et valg til president mellom to svært like kandidater som begge var forhåndsgodkjent av Vokterrådet (som har all makt og aldri er på valg), ser vi nå voldsomme demonstrasjoner i flere stor byer i Iran fordi det åpenbart er drevet valgfusk til fordel for den sittende presidenten.

Senterpartiets utrettelige Per Olaf Lundteigen ønsker ifølge TV2-nyhetene i morges at det skal settes ned et utvalg som skal undersøke årsakene til finanskrisen og komme med forslag til tiltak slik at man unngår slike i fremtiden.

Vi synes dette er en god ide, selv om vi ikke er spesielt optimistiske mht hva et slik utvalg vil komme frem til. Vi tillater oss allikevel å gi en skisse av årsakene til krisen vi er innen i, og en kort oppskrift på en politikk som vil hindre at økonomisk kriser oppstår.

Listen over offentlige tiltak som ikke virker etter hensikten er meget lang, og iblant får saker på denne lange listen omtale i media. Sist ute er boplikten, som er omtalt i A-magasinet 19. juni.

”Boplikten virker ikke” leser vi på forsiden, og inne i bladet er det en artikkel med tittelen ”Bosvikten: På Lyngør er skolen nedlagt. En tredjedel av befolkningen er allerede borte. Boplikten klarer ikke å fylle de tomme husene”.

Flere av lederne av de store partiene har i de siste dager avholdt arrangementer hvor har kommet inn på sannsynligheten av ulike regjeringsalternativer etter valget. Aps Jens Stoltenberg mente at det var store muligheter for en FrP—Høyre-regjering, Venstres Lars Sponheim mente at det beste ville være en sentrum-Høyre-regjering, mens FrPs Siv Jensen på FrPs valgkamp ble introdusert som "landets neste statsminister".

Befolkningens forsøk på å gjøre Iran til et noe friere land ser ut til ikke å lykkes i denne omgang. Kanskje er en spire sådd, og kanskje det kan skje noe senere, men når tyranniet kan bli kastet er det vanskelig å si noe om nå.

Regimet i Iran har gjort det tyranner alltid gjør når deres makt blir truet, de har brukt vold av verste slag for å skremme folk til lydighet. I dette tilfellet har regimet sendt ut voldsmenn med Koranen i den ene hånden og en øks i den andre, og fredelige demonstranter som kun ønsker større frihet er blitt behandlet på de mest grusomme måter.