Av:Vegard Martinsen

Alle mennesker er skapt like, de er utstyrt med visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, eiendom, og retten til å søke etter lykken. For å sikre disse rettighetene er statsmakten opprettet » (etter Thomas Jefferson).

Det Liberale Folkepartiet: Det er du selv som skal styre ditt liv, ikke politikerne!

Dagens samfunn er preget av høye skatter, økende byråkrati, stigende kriminalitet, og en synkende kvalitet i helsevesenet og i skolen. Ved dette valget lover de andre partiene å rette på disse problemene, noe de også har gjort ved en rekke tidligere valg uten at de da holdt sine løfter. Vi har ingen tro på at de vil holde sine løfter denne gangen heller. Grunnen er at dagens samfunn er organisert på en måte som nødvendigvis medfører at offentlige stadig får mer makt, mens det enkelte individ i økende grad blir en kasteball mellom bråkrater og et stadig mer komplisert og omfattende lovverk. Dagens system hvor staten tar en betydelig del av ens inntekt, og hvor det offentlige til gjengjeld tilbyr «gratis» eller subsidiert skole, helsevesen, trygder, kollektivtrafikk osv. ikke kan fungere i det lange løp uten at kvaliteten stadig vil synke. Alle kan idag tydelig se denne utviklingen.

Det Liberale Folkepartiet ønsker at samfunnet skal organiseres på en helt annen måte: DLF ønsker et samfunn med frihet, harmoni og velstand, og dette forutsetter at det enkelte menneske har full rett til å styre sitt liv som det selv ønsker, så lenge andres tilsvarende rett blir respektert.

DLF mener derfor at enhver skal ha full rett til å disponere sin eiendom slik hun eller han selv ønsker, og at staten ikke skal ha noen rett til å overprøve eierens disposisjoner. Videre skal bedrifter kunne opprettes uten krav om tillatelse/konsesjon fra det offentlige, det offentlige skal ikke legge noen hindringer i veien for handel, heller ikke handel over landegrensene. DLF mener også at de penger en person tjener tilhører personen selv, og at staten ikke har noen rett hverken til å innkreve skatt, beskatte folks eiendom, eller legge avgifter på det folk kjøper. Et slikt samfunn er et fritt samfunn: den enkelte har full frihet, men da også fullt ansvar for sitt eget liv.

DLF mener at staten kun skal ta seg av sine legitime oppgaver: politi, rettsvesen og militærvesen, og målet er at også disse oppgaver skal finansieres frivillig. Alle andre oppgaver - skole, helsevesen, trygdesystemer, forskning - skal produseres i fri konkurranse mellom ulike tilbydere på det private marked.

EKTE, IKKE KUNSTIGE, RETTIGHETER
Dette samfunnssystemet er basert på teorien om individers rettigheter, en teori som stammer fra den engelske filosofen John Locke (1632 -1704). Også Thomas Jefferson og Ayn Rand støtter denne teorien: Hvert individ har rett til å skaffe seg eiendom ved arbeid eller kjøp, og til å bruke eiendommen slik han eller hun ønsker. Statens eneste legitime oppgave er å beskytte disse rettighetene. De som krenker andres rettigheter mht. person eller eiendiom er kriminelle, og skal straffes.

Alle politikere idag snakker også om rettigheter - «rett» til arbeid, «rett» til å bli forsørget, men dette er en annen type rettigheter, disse «rettighetene» kan kun gjennomføres ved at de virkelige rettighetene krenkes, så slike rettigheter er kunstige rettigheter.

KUN FRIHET FØRER TIL VELSTAND
DLF ønsker altså et fritt samfunn med en ren markedsøkonomi uten noen form for offentlige inngrep i økonomien - mao. et kapitalistisk samfunn. Et slikt samfunn vil føre til en stadig voksende velstand for hele befolkningen, og vil være et harmonisk og fredelig samfunn. Historien viser tydelig at det er slik: de samfunn som var frie var også velstående, mens de samfunn som ikke hadde frihet, dvs. hvor det offentlige styrte økonomien, var fattige. Dette ser vi også tydelig i dag hvor ufrie samfunn som Nord-Korea og Cuba er fattige, mens friere samfunn har et høyere velstandsnivå.

HVA MED DE SVAKE I ET FRITT SAMFUNN?
Et fritt samfunn vil ha stadig økende arbeidsdeling, og det vil etterhvert bli behov for alle mulige talenter, inkludert evnene til personer som ikke er i stand til å arbeide så mye. Dessuten vil det i et slik samfunn ikke være noe statlig pålagt byråkrati i forbindelse med ansettelser, og det vil derfor være svært lett å få småjobber. De aller fleste som ikke kan arbeide vil være dekket av forsikringsordninger. Men det vil ikke finnes noen statlige velferdsordninger, slike vil være privat finansiert og organisert.

Søren Jaabæk

Søren Jaabæk (1814-1894) satt på Stortinget fra 1845 til 1891. Han stemte imot det offentliges pengebruk så ofte at han fikk tilnavnet Neibæk Han fulgte liberalismen nesten 100%, og vi regner ham som den aller første DLFer.

Ayn Rand

Ayn Rand (1905-1982) er kapitalismens fremste filosofiske forsvarer. Hun skrev romanene Atlas Shrugged og The Fountainhead (begge er oversatt til norsk), og essaysamlinger som Capitalism: The Unknown Ideal og The Virtue of Selfishness.

Jean-Baptiste Say

Jean-Baptiste Say (1767-1832) er den økonom som i størst grad har forstått hvordan verdiskapning, handel og velstand oppstår og koordineres i et fritt samfunn. Hans klassiker fra 1803, A Treatise on Political Economy, er fortsatt den beste grundige innføringsbok i økonomisk teori som er skrevet. Den er ikke feilfri, men feilene er få, og essensielt sett er den teorien han legger frem helt korrekt. Hvor god Says forståelse av økonomi er kan man få et inntrykk av ved å se på de tre kapittelinndelingene i boken: Book I Of the Production of Wealth, Book II Of the Distribution of Wealth, Book III Of the Consumption of Wealth.

Å ha en forståelse av hovedelementene i denne boken er en nødvendig forutsetning for å forstå hvordan økonomien i et fritt marked fungerer.

John Locke

John Locke (1632-1704) regnes som en av den engelske empirismens grunnleggere, men hans største betydning er som skaperen av teorien om individers rettigheter. Han hevdet ethvert individ har rettigheter som ikke engang kongen har rett til å krenke, og at befolkningen har rett til å gjøre opprør dersom styret blir undertrykkende. Locke hevdet at individer etablerer eiendomsrett til et ueiet område ved å blande sitt arbeid med det. Kun en sikker eiendomsrett kan gi frihet. Han hadde stor innflydelse på de amerikanske grunnlovefedrene, og det er Locke som er opphavet til innholdet i følgende formulering fra Thomas Jefferson: ” «Vi anser følgende sannheter for å være selvinnlysende: Alle mennesker er skapt like, de er av sin Skaper utstyrt med visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykken. For å sikre disse rettighetene er statsmakten opprettet . . . ».

Teorien om individers rettigheter var (og er) er meget radikal, og boken den ble fremsatt i ble utgitt anonymt. Locke måtte i mange år bo i landflyktighet i Holland. Han er den mest innflydelsesrike politiske tenker etter Karl Marx.