Kapitalisme og sosialisme
av Vegard Martinsen
I et stort oppslag mandag 20/8 illustrert med et farvefoto av en smilend ung kvinne forteller Aftenposten sine lesere om lederen av Sosialistisk Ungdom: hun vil avskaffe kapitalismen og kjemper for en fredelig [sosialistisk] revolusjon.
Men dette er selvmotsigende. Kapitalisme er nødvendigvis fredelig, og sosialisme er nødvendigvis basert på tvang.
Kapitalisme - frihandel, markedsøkonomi - innebærer at privatpersoner (evt. frivillige sammenslutninger) benytter sin eiendom, som de selv kan disponere slik de ønsker, til å produsere varer/tjenester, og så tilby disse for salg. Private bedrifter produserer det som de tror andre mennesker ønsker å kjøpe, og produserer dette for selv å tjene penger - intet salg, ingen fortjeneste. Prisdannelsen er fri, og tilbud og etterspørsel balanserer. De som produserer det mange ønsker å kjøpe tjener mye penger, de bedriftene som produserer det folk ikke ønsker å kjøpe må legge ned. Hvorvidt selger/kjøper befinner seg i et annet land spiller ingen rolle, kapitalismen innebærer frihandel over landegrensene. Dette er kapitalisme - et system hvor kun frivillig samkvem mellom mennesker er tillatt, og dette systemet fører til økende velstand.
Sosialisme det motsatte system: her skjer produksjon etter statlig pålegg og diktat - det som produseres skjer etter statlig vedtatte planer, og det er politikere som bestemmer hva som skal produseres, ikke individer som velger mellom alternativer på et fritt marked. Her er det statlig bestemte priser, noe som fører til overproduksjon (kjøttberg, melkehav) eller manglende tilbud, som igjen medfører køer og ventelister (som i vårt helsevesen idag). Her er ingen mulighet for kreative mennesker til bare å starte opp bedrifter, de må stille seg i køer til det offentlige for å få konsesjoner, løyver og tillatelser. Her må alle næringsdrivende fylle ut hundrevis av skjemaer hvert år. Her er ingen mulighet til å bli rik ved å tilfredsstille andres ønsker og behov - en eventuell fortjeneste går til statskassen f.eks. ved hjelp av en sterkt progressiv inntektsskatt. Dette er sosialisme, et system som demper all verdiskapning, og dette systemet har alltid ført til fattigdom, nød og elendighet.
Venstresiden ønsker å styre og dirigere all økonomisk aktivitet, og dette må gjøres med tvang og vold. Dette er noe vi tydelig har sett flere eksempler på også i den siste tiden: Sosialistene i ATTAC og deres sympatisører bruker vold og hærverk for å markere motstand mot øket internasjonal frihandel - og hvis man vil hindre handel over landegrenser, må man jo bruke tvang. Rød Ungdom krenker forfatteres/forlags rettigheter ved ulovlig å legge lærebøker ut på Internet. Tidligere har sosialister i forbindelse med streiker brukt vold for å hindre folk som er villige til å arbeide i å komme inn på arbeidsplassen, folk som har vært villig til å arbeide er blitt trakassert, osv.
Sosialisme er tvang, og vil føre til fattigdom (som vi så i Øst-Europa og som vi ser i Nord Kora og på Cuba), kapitalisme er frihet og fører til velstand (som vi f.eks. så i Hong Kong). Man får ved å lese avisene inntrykk av at nå har kapitalismen nærmest vunnet, men sannheten er at ufriheten øker stadig, og alle de store partiene som stiller til valg ønsker mer offentlig styring og at det offentlige stadig skal ta seg av flere oppgaver. Det er kun ett parti i Norge ett parti i Norge idag som vil bevege samfunnet i retningen av øket individuell frihet og mer kapitalisme, og det er Det Liberale Folkepartiet (www.stemDLF.no). Min stemme går til dem.
- Logg på for å skrive kommentarer
Kommentarer
Kvasi-liberalere?(DLF)
Jeg stemmer i utgangspunktet det miljølibertarianske partiet Venstre.
Jeg er slik sett helt enig i at individets rettigheter er for svake, og det statlige byråkratiet er altfor stort og ineffektivt.
Jeg er også meget enig i at helsevesenet er i forfall, og at staten og kommuner har et overdrevent stort ansvar å svelge over, noe som fører til kvantitet i stedet for kvalitet -og går utover helsearbeiderrettigheter og pasienter.
Skolepolitikken i Norge dreier seg i all hovedsak om konformisme, og redusere og tvinge annerledestenkende og de mer talentfulle elevene til en middelmådighetskultur som kun er skadelig for mennesket og samfunnet.
Kortere fortalt er sosialismen en meget dårlig ide, men det er vel også meget tydelig historisk og i dag i mange land.
Spørsmålet mitt er likevel til DLF, såvel som til Høyre, Ap og FrP : Hvordan kan man mene at storkapitalismen, industrialismen og forbrukersamfunnet er så veldig forskjellig fra sosialismen konsekvensielt sett?
Etter mitt syn ser vi i dag at resultatene av storkapitalismen i all hovedsak fører til en like stor konformisme, reduksjon av demokratiske rettigheter og en like stor banalisering av borgernes muligheter som i et sosialistisk samfunn.
Grunnen er ganske enkelt at forbrukersamfunnet "binder" borgerne inn i en liknende konformisering som det sosialismen gjør; forskjellen er stort sett bare hvordan det foregår.
I sosialismen tvinges mennesker til fattigdom og mangel på utviklingsmulighet, men i kapitalistsamfunn lures mennesker til en liknende form for idioti via kapitalsystemet og forbrukerkultur. (Etter mitt syn er Ap den verste av alle partier i denne sammenheng ,fordi deres politikk er å kombinere to gammeldagse ekstremiteter; sosialismen og kapitalismen, såvel som at Ap er uinteresserte i miljømessig ansvarlighet)
I dag er de fleste mennesker i rike land hysterisk opptatte av å tilpasses en mote, og å konsumere store mengder fordummende underholdning. Industrialismen har fremdeles en meget negativ historie angående kjemisk og radioaktiv forurensning, såvel som at havene begynner å flyte over av søppel. Klimahysteriet har dessverre totalt overskygget dette (planlagt avvisse krefter?).
En annen ting er at det er rimelig banalt å tro at man kan fjerne velferdssystemet og samtidig unngå vekst i fattigdom og kriminalitet. Problemet med trygdesystemet er ikke at det eksisterer som skattefinansiert eller finnes overhodet, men heller at det ikke fungerer av byråkratiske og kortsiktig kyniske årsaker (hvilket er hvorfor mange i V mener vi heller burde ha et borgerlønnsystem med minimumsbeløp involverte).
Hvis man er en moralsk, etisk, miljøinteressert og moderne liberaler, bør man forkaste konservatismen og fascismen, og heller konsentrere seg om å støtte Venstre. Det eneste partiet i Norge som er antisosialistisk og samtidig bryr seg om vårt levegrunnlag miljøet.
Jeg ser igrunnen nesten ingen forskjell på DLF, FRP, Høyre, Sp, Arbeiderpartiet.
Re: Kvasi-liberalere
Hvis man er moralsk og etisk, kan man ikke være sosialliberal. Sosialliberalisme er basert på vold mot enkelte individer på vegne av andre individer, dette er hverken moralsk eller etisk, og bryter med liberalismens prinsipper. Dermed er Venstre en non-starter.
Det er rimelig banalt å tro at velferdssystemet forhindrer vekst i fattigdom og kriminalitet. Problemet med trygdesystemet er at deltakelse ikke er frivillig. Dette bryter alle liberale prinsipper. At man vil prøve å plastre over den lille 'fattigdommen' som finnes i Norge ved å bruke så anti-liberale metoder stinker til høy himmel.
Velferdsstaten
Så mener du at de som faller utenfor skal seile sin egen sjø?
Dere i DLF burde se litt lengre enn deres snevertsynte ideologisk lingua, og se til f.eks. det meget liberale Iroksersmafunnet som selv av de amerikanske grunnlovsfedrene ble ansett som en suksess.
Et velferssamfunn som omfatter de svakeset er nettopp en garantist for at folk ikke skal forkomme i fattigdom og ty til kriminalitet.
De samfunn som har minst velferdsstat og mest av libertinsk "liberalisme" har også mest fattigdom og mest kriminalitet, hvor ressursene samles i hendene på noen få på bekostning av mange. De samme rike interessene kjøper seg gjerne makt og beskyttelse av en stat som er lettkjøpt, lettkorrumperbare og autoritære.
DLFs ideologiske våte drømmer kan i beste fall sammenlignes med et randistisk marerittsamfunn hvor det er psykopatene som er helter, og de fattige blir ansett som kriminelle snyltere.
Og Øst Europa?
Ikke få meg til å le! Øst europeisk kommunisme er så langt unna sosialisme som det går ann å komme.
For de som har åpnet en bok i idèhistorie, og lest flere bøler enn partboka vet at sosialisme omhandler langt mer enn tvunget "likhet". Sosialisme omhandler også personlig frihet såvel som fri utfoldelse av egne ressurser....
Svar ang velferdsstaten
«Så mener du at de som faller utenfor skal seile sin egen sjø?»
VM: Her begås den logiske feilen som kalles «falskt alternativ»: det settes opp kun to alternativer - statlig velferd eller ingen velferd - når det finnes flere. Vi er tilhengere av privat veldedighet, og historien viser at svært mange i velstående samfunn vil være med på slikt; og frihet er en forutsetning for velstand.
Vi mener altså at man har rett til å beholde/disponere sine egne penger, og at man ikke har noen rett til andres penger. Enhver burde forstå hvordan et samfunn hvor man har rett til andres penger, dvs hvor man har rett til å velte sine regninger over på andre, vil utvike seg - slik man ser det f.eks. i Hellas i dag.
«Dere i DLF burde se litt lengre enn deres snevertsynte ideologisk lingua, og se til f.eks. det meget liberale Iroksersmafunnet som selv av de amerikanske grunnlovsfedrene ble ansett som en suksess.»
VM: At vaner hos et nomadefolk for 300 år siden skulle kunne gi prinsipper som kan organisere et høyteknologisk globalt samfunn finner jeg noe overraskende.
Vi er tilhenger av eiendomsretten og full frivillighet. Historien viser at dette fungerer, dvs. at dette gir samfunn preget av fred, harmoni og velstand.
«Et velferssamfunn som omfatter de svakeset er nettopp en garantist for at folk ikke skal forkomme i fattigdom og ty til kriminalitet.»
VM: En velferdsstat fører nødvendigvis til den utvikling som vi ser i Hellas, og der innebærer den modellen de har hattt at flere generasjoner fremover må leve i stor fattigdom.
Og når man i det oljerike Norge ser på utviklingen innen NAV, innen helsevesenet, og i skolen så er det merkelig at noen som er oppgående kan si at denne modellen en en «garantist» for noe som helst.
«De samfunn som har minst velferdsstat og mest av libertinsk "liberalisme" har også mest fattigdom og mest kriminalitet, hvor ressursene samles i hendene på noen få på bekostning av mange. De samme rike interessene kjøper seg gjerne makt og beskyttelse av en stat som er lettkjøpt, lettkorrumperbare og autoritære. DLFs ideologiske våte drømmer kan i beste fall sammenlignes med et randistisk marerittsamfunn hvor det er psykopatene som er helter, og de fattige blir ansett som kriminelle snyltere. Og Øst Europa?»
VM: Alt dette er feil. En stat som kun skal beskytte frihet kan ikke kjøpes, de stater som kan kjøpes er de som skal regulere økonomien, og dette ser vi mye av i USA, i Europa (både øst og vest). Og de politikere som har makten og har hatt den svært lenge er ikke liberalister, de er sosialdemokrater og tilhengere av velferdsstaten.
«Ikke få meg til å le! Øst europeisk kommunisme er så langt unna sosialisme som det går ann å komme. For de som har åpnet en bok i idèhistorie, og lest flere bøler enn partboka vet at sosialisme omhandler langt mer enn tvunget "likhet".»
VM: Vel, alle sosialistiske ideologer, partier og intellektuelle hevdet at disse landene var sosialistiske. Men tips oss gjerne om noe litteratur som bekrefter det du sier.
«Sosialisme omhandler også personlig frihet såvel som fri utfoldelse av egne ressurser....»
VM: Dette ser til å innebære respekt for eiendomsrett, og da er det kapitalisme.
Mvh
Vegard Martinsen
Da vil jeg bare anbefale en
Da vil jeg bare anbefale en lesning av vårt program.
Mvh
Vegard Martinsen
Leder DLF
Enten eller?
Men må det være enten eller? Er det umulig å ha en kombinasjon av disse to begrepene? At man kan ta vare på medmenneskene som ikke klarer å klare seg selv, men at man samtidig belønner de som styrker samfunnet økonomisk?
For med kapitalisme så blir vel de svakeste bare forbigått? De klarer ikke å ordne seg selv og da får de bare ha det så godt?
Jeg bare spør jeg, siden jeg driver med etterforskning om de norske partiene før valget.
www.anehagen.com
Re:Må det være enten eller?
"Men må det være enten eller? Er det umulig å ha en kombinasjon av disse to begrepene? At man kan ta vare på medmenneskene som ikke klarer å klare seg selv, men at man samtidig belønner de som styrker samfunnet økonomisk?"
Svar: Jo, det er denne kombinasjonen som er en stor del av poenget til sosialliberale partier som Venstre, Høyre. Man kan kanskje også strekke seg til å mene at det gjelder DLF og FRP, i hvert fall i henhold til programmene deres.
Partier som KRF,SV, AP, SP, Rødt mangler sannsynligvis evnen til å i det hele tatt forstå spørsmålet.
Uansett er hovedutfordringen i dag at selve storkapitalistsystemet, sosialistbyråkratiet, og ikke minst popkulturen og flertallets manglende intelligens/kunnskap om en rekke forhold, noe som virker svært hemmende for funksjonell utvikling/progress.
Jeg mener vi trenger en ny eugenikk, men en liberalt fundert, en moralsk og etisk eugenikk der man forstår at vitenskapen og pragmatismen er den desidert beste kraft til å forstå og utforme moral, politikk og etikk.
En som rett og slett fysisk fjerner strukturer og ukultur som forhindrer framskrittet, og erstatter det med en vitenskapsbasert styring lent på objektiv, rasjonell kunnskap - i stedet for byråkrati, overtro, synsing, og forbrukersamfunnsbanaliteter.
Lesetips for liberalere eller hvem som helst som er interesserte:
http://www.venusproject.com/cooperative-is-the-solution.html
http://www.ted.com/talks/lang/eng/sam_harris_science_can_show_what_s_rig...
http://www.youtube.com/watch?v=f_-r02dq72c&feature=related
venus project
The Venus Project er vel basert på sosialistiske eller kommunistiske idéer?
Ja
Det stemmer, Venus Project virker kult og spennende, men hele ideen mister kredibilitet da det baserer seg på sentralstyring/ressursplanlegging og "yt etter evne, motta etter behov" som begge strider med menneskets natur. Prosjektet er neo-kommunistisk, men har en tendens til å appellere til mange unge nyfrelste ateister fordi det legger vekt på vitenskapelig utvikling.
Tja
At å yte etter evne og få etter behov strider mot menneskets natur er en svært dårlig fundert påstand.
Selv om det er raffinert over tid, har mennesket organisert seg i grupper nettopp med denne logikken som grunnstein. Alt fra stammesamfunn til moderne samfunn har måttet forholde seg til dette: mennesker er i praksis slett ikke blanke ark der alle blir født med samme muligheter og evner. I en laissez-faire-økonomi skal dette tydeligvis balansere seg selv, men det er vanskelig å se hvordan det skal kunne skje uten at mennesker er villige til å yte ut over sine egne behov.
Jeg vil påstå at det strider mer mot den menneskelige natur å la sine medmennesker leve uverdig som følge av at de gjennom miljø og/eller arv er gitt dårlige forutsetninger for å konkurrere med andre.
Hvis man først erkjenner det faktum, støter man på laissez-faire-ideologiens første og kanskje største problem. Er det forenelig med den sterke individ-liberalismen å løse opp institusjonene i samfunnet som sikrer en minimums livskvalitet for mennesker?
I forlengelsen er en slik ideologi i liten grad i stand til å håndtere globale problemstillinger slik som barnearbeid, sult, og ikke minst miljøproblematikk. Hvordan skal markedet imøtekomme fremtidige ressursproblemer knyttet til råvarer, vann, forurensning etc? Det har jeg fortsatt til gode å se "laissez-fairere" svare troverdig på. (Svar som trekker inn kvotehandel vil bli møtt med sarkastisk overbærenhet, siden fastsettelsen av en bærekraftig kvote vil kreve svært sterk sentralstyring)
Jeg kan godt være med på at kapitalismen på sett og vis representerer "sann moral", men bare i et ad hoc perspektiv. Kapitalismens skyggeside er at den også prioriterer kortsiktig profitt fremfor bærekraft. Det betyr ikke at en sosialistisk tilnærming imøtekommer disse problemene særlig mye bedre, men faktum er at ingen av de rådende idelogier er i nærheten av å kunne håndtere slike problemer.
Kapitalismen er dessuten grunnleggende ustabil av natur, stikk i strid med hva mennesker etterspør i sin hverdag. De vil vite at arbeidsplassen ikke flytter til Island i morra eller at husprisene er høvelig forutsigbare. Tonnevis av erfaring med (neo)liberalisering av markeder i f.eks EU viser at konsekvensen er sterk etterspørsel av (re)regulering. I praksis flyttes da makt fra de folkevalgte til rettsvesenet gjennom utstrakt bruk av forskrifter og rettslig regulering.
Laissez-faire er, total sett, et like lite troverdig alternativ som kommunisme. Kapitalisme er "flertallstyranni" i en annen drakt. Vi trenger noe nytt, som er tilpasset de utfordringer mennesket sår overfor i dag. Liberalismen er en flott grunnstein å bygge det på, men ikke i form av en laissez-faire tilnærming som tilskriver kapitalismen egenskaper og rasjonalisme den beviselig ikke har. Tar DLF den utfordringen, skal de gjerne få min stemme.
Vi bør absolutt ha
Vi bør absolutt ha institusjoner som hjelper de som ikke kan klare seg selv, men de bør være frivillig organisert.
Og ang stabilitet, så skyldes øknomiske kriser statlig tukling med pengeverdi, renter, etc. Andre typer kriser - f.eks. opphør av ressurser, eller farlig klima - kan best avhjelpes med at folk får flytte fritt til andre og mer lovende beitemarker.
"Kapitalismens skyggeside er at den også prioriterer kortsiktig profitt fremfor bærekraft."
En sikker eiendomsrett er den beste garanti for langsiktighet, det som gir usikkerhet er at man riskerer at det man bygger opp blir stjålet av banditter eller at myndighetene eksproprierer/regulerer en eiendom slik at den blir ubrukelig.
"Kapitalismen er dessuten grunnleggende ustabil av natur,"
Ikke i forhold til andre systemer.
"Tonnevis av erfaring med (neo)liberalisering av markeder i f.eks EU viser at konsekvensen er sterk etterspørsel av (re)regulering."
Men de er jo ikke dergulert!
"I forlengelsen er en slik ideologi i liten grad i stand til å håndtere globale problemstillinger slik som barnearbeid, sult,"
Øket produktivitet som kommer av sikker eiendomsrett og frihandel.
" og ikke minst miljøproblematikk. Hvordan skal markedet imøtekomme fremtidige ressursproblemer knyttet til råvarer, vann, forurensning etc?"
Eiendomsrett.
La meg også ha nevnt at sliek debatter på Internett ikke er en erstatning for å lese seriøs litteratyr, det er et supplement.
Ang seriøs litteratur så finnes det en del titler i vår bokliste: http://stemdlf.no/liblitteratur
Mvh
Vegard Martinsen
Det stemmer absolutt ikke
at det strider mot menneskets natur yt etter evne og motta etter behov. Det er nettopp denne egenskapen som har gjort mennesket som art, så stor og dominerende på planeten. Menneskehetens fremskritt er mer eller mindre tuftet på at vi kan yte mer enn vi får igjen.
Kapitalisme vs sosialisme
«Men må det være enten eller?»
Ja.
«Er det umulig å ha en kombinasjon av disse to begrepene?»
Ja. Man kan ikke ha en blanding av frihet og ufrihet, her er det enten eller.
«At man kan ta vare på medmenneskene som ikke klarer å klare seg selv,»
Det bør man absolutt gjøre, men det må skje frivillig. Og folk flest er generøse og hjelpsomme.
Hvis man derimot innfører tvangsordninger hvor det å hjelpe de svake er påskuddet (slik man har i velferdstaten) så vil dette tiltrekke seg maktmennesker som er flinke til å prate, til å legge skylden på andre og selvsagt til å byte alle løfter de gir.
«men at man samtidig belønner de som styrker samfunnet økonomisk?»
Vel, det er slik at dersom man begynner på beskatte folk som jobber godt og effektiv for å støtte de som jobber mindre godt og mindre effektivt så vil dette føre til at stadig flere i stadig strørre grad skifter over til å jobbe mindre, og flere vil sørge for å nyte godt av stadig flere og mer generøse støtteordninger.
«For med kapitalisme så blir vel de svakeste bare forbigått?»
Tvert imot! Det er frihet/kapitalisme som fører til at det blir færre fattige og flere rike. Og stor og voksende fattigdom har man kun i de landene som ikke har frihet.
«De klarer ikke å ordne seg selv og da får de bare ha det så godt?»
Å være fattig er ikke å være dum, selvsagt. Og som sagt over, frihet er det system som fører til at det blir færre fattige og flere rike, og så og si alle som har en god standard er meget generøse overfor de som ikke har det så godt. Og har man noe å avse så bør man hjelpe andre som trenger det.
«Jeg bare spør jeg, siden jeg driver med etterforskning om de norske partiene før valget.»
Lykke til! Forskjellen på oss og de andre er: Alle de andre partiene vil at det offentlige - altså de selv - skal ta stadig mer av det som produktive mennesker produsere for å dele ut til sine foretrukne pressgrupper, mens vi vil at alle selv skal få beholde det de tjener: da slipper vi også alle de fordyrende mellomledd som offentlig tvangsinnblanding fører til.
Takk for svar :)
Takk for svar :)
Kapitalisme kontra Sosialisme.
Ser at dere kun bruker kinesiske Hong Kong som eksempel på meget god kapitalisme. Hva med å bruke kapitalismens opphavsland USA i stedet? Der er det nå ifølge landets offentlig statistikk over 3 millioner borgere uten bosted og fattigdomstallene har de senere år formelig eksplodert og ligger i dag på nærmere 6 millioner mennesker. USA har jo i mange år nærmest vært verdens fyrtårn når det gjelder å reklamere for et kapitalistisk system.
Syns dere ikke det er noe som "skurrer" her?
USA var kapitalistisk i
USA var kapitalistisk i perioden ca 1865 - 1929. Da gikk det svært bra (økende velstand for alle, etc). Når man etter president Coolidge i stadig større grad gikk bort fra dette gikk det verre og verre.
Det er altså fraværet av kapitalisme som er årsaken til den begredelige tilstand som er i USA i dag. Ja, det er svært ille i USA, men det er altså fordi de desverre har gått bort fra kapitalismen.
Å hevde, som Anonym gjør, at USA i dag er i nærheten av å være kapitalistisk, viser enten på at han er svært lite velorienteret, eller at han ikek er spesielt lesekyndig. Han burde ha sett at den definisjon av kapitalisme vi gjengir over viser at USA i dag er langt fra å være kapitalistisk.
Mvh
Vegard Martinsen
Kapitalisme i praksis
Eg skulle gjerne sett at du underbygga påstanden din litt her. Kapitalismen var heilt fin til 1929 før heile USA gjekk til helvete? Men var ikkje dette eit resultat av kapitalisme da? Eit resultat av aukande økonomisk vekst og velstand, skjødeslaus bruk av ressursar og arbeidskraft og stort sett berre ei auking i dei rike sin velferd?
Kva var det Cooligde gjekk bort ifrå da? Kvifor gjekk alt så dårleg? Bytta dei ut den reine kapitalismen, er det det du meiner? Men var det ikkje den "reine" (så rein som du kan få han) kapitalismen som hadde ført til problemet da?
Planer om og innføring av
Planer om og innføring av omfattende reguleringer ble for alvor satt i verk fra 1929. Mest kjent er Smoot Hawley Tariff Act, som ble satt i verk i 1930, men som ble planlagt tidligere. Dette begynte allerede med Fordney-McCumber Tariff Act, vedtatt i 1922.
Wikipedia: "When campaigning for president during 1928, one of Herbert Hoover's promises to help beleaguered farmers had been to increase tariffs of agricultural products. Hoover won, and Republicans maintained comfortable majorities in the House and the Senate during 1928. Hoover then asked Congress for an increase of tariff rates for agricultural goods and a decrease of rates for industrial goods.
The House passed a version of the act in May 1929, increasing tariffs on agricultural and industrial goods alike. The House bill passed on a vote of 264 to 147, with 244 Republicans and 20 Democrats voting in favor of the bill.[6] The Senate debated its bill until March 1930, with many Senators trading votes based on their states' industries. The Senate bill passed on a vote of 44 to 42, with 39 Republicans and 5 Democrats voting in favor of the bill.[6] The conference committee then aligned the two versions, largely by moving to the greater House tariffs.[7] The House passed the conference bill on a vote of 222 to 153, with the support of 208 Republicans and 14 Democrats.[6]
In May 1930, a petition was signed by 1028 economists in the U.S. asking President Hoover to veto the legislation, organized by Paul Douglas, Irving Fisher, James TFG Wood, Frank Graham, Ernest Patterson, Henry Seager, Frank Taussig, and Clair Wilcox.[8][9] Automobile executive Henry Ford spent an evening at the White House trying to convince Hoover to veto the bill, calling it "an economic stupidity."[10] J. P. Morgan's chief executive Thomas W. Lamont said he "almost went down on [his] knees to beg Herbert Hoover to veto the asinine Hawley-Smoot tariff."[11]
Hoover opposed the bill and called it "vicious, extortionate, and obnoxious" because he felt it would undermine the commitment he had pledged to international cooperation. Hoover's fears were well founded. Canada and other countries raised their own tariffs in retaliation after the bill had become law. However, in spite of his opposition, Hoover yielded to influence from his own party and business leaders and signed the bill."
Mer detaljer om dette er å finne i Jude Wanniskis "The Way the World Works".
Mvh
Vegard Martinsen