”Ble vi lurt?” var tittelen på en artikkel i A-magasinet for et par uker siden. Artikkelen tok for seg svineinfluensahysteriet, og hevder essensielt sett at det ikke var noe holdbart grunnlag for det hysteriet som rammet oss for noen måneder siden, og heller ikke var det noe saklig grunnlag for den kolossale massevaksineringen - i alt har vel innpå tre millioner nordmenn latt seg vaksinere. Men svært få er blitt syke, og de som ikke har latt seg vaksinere er ikke mer syke enn de som er blitt vaksinert.
Statens eneste legitime rolle er å beskytte innbyggernes frihet. Dette gjelder også hvis noen borgere blir kidnappet. Da er det statens legitime oppgave å få satt de kidnappede fri, og staten har rett til å bruke alle midler som er nødvendig for å få dette til.
Hvis vi ser på et eksempel: La oss si at en et par er skilt og at moren av rettsapparatet har fått omsorgen for barna. Så reiser barna på besøk til faren, som bor i et langt mindre fritt land. Og så nekter han å la barna reise tilbake til moren i Norge.
Hvordan reagerer bløffmakere når de blir avslørt? Hvis en person gjennom lang tid har fremsatt en påstand som har burde vite er gal, og som han ville ha forstått er gal hvis han hadde hatt en smule virkelighetskontakt og sunt folkevett, og så blir avslørt, hvordan reagerer han da?
”Kjøpesenter-strid helt på grensen” leser vi i Aftenposten i dag. Artikkelen fortsetter:
”Det brygger opp til grensehandelskrig mellom Norge og Sverige i de dypeste skoger i Hedmark. Bare 50 meter fra norskegrensen, i Långflon i Torsby kommune, planlegger svenskene å bygge et nytt kjøpesenter på 7000 kvadratmeter, med planlagt tilbygg på nye 7000 kvadratmeter. I Långflon finnes det kun to bebodde hus.
Til tross for utallige antimobbekampanjer de siste årene er mobbing i skolen fortsatt et stort problem. 50 000 barn (tall fra VG, link nedenfor) føler seg mobbet hver uke, og dette er et forferdelig tall.
Mobberne er bøller og de bør straffes strengt (hvis de er gamle nok til det, dvs. hvis de er over kriminell lavalder), eller i det minste utvises fra skolen.
Men hvordan reagerer man i dag på mobbing av skoleungdom? VG forteller et en ny stortingsrepresentant for FrP har tatt opp dette problemet, og hun foreslår følgende løsning:
Det er en skandale at det er tatt ut tiltale mot den nederlandske politikeren Geert Wilders. (Og skandalen vil bli enda større dersom han blir dømt.) Vi er ikke enige i alt Wilders sier og gjør, men etter vårt syn faller hans uttalelser, de uttalelser som han nå er tiltalt for, innenfor de rammer ytringsfriheten setter.
Vi skal ikke selv nå kommentere saken utover dette, men vi skal gjengi noe den glimrende kommentatoren Pat Condell har sagt. Nedenfor følger et utdrag fra Condell, og vi slutter oss helt til det som sies i dette utdraget.
Hva er ytringsfrihet? Ytringsfrihet er retten til å gi uttrykk for de meningene man måtte ha, uansett hvor upopulære og krenkende de måtte være for andre. Ytringsfrihet inkluderer retten til å være blasfemisk, og retten til å gi uttrykk for oppfatninger som andre måtte anse som vanvittige eller meningsløse. (Det finnes dog begrensinger, det er visst typer utsagn som ikke beskyttes av ytringsfriheten. For eksempel finnes det ikke noen rett til å viderebringe forretningshemmeligheter, forsvarshemmeligheter, eller opplysninger om andre menneskers privatliv.
”38 000 venter på svar fra UDI” leser vi på Aftenpostens førsteside i dag.
Ingressen lyder: ”Tusener på tusener av håpefulle har fått livet satt på pause mens de venter på at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal få gjort jobben sin. 38 000 står i køen, en femtedel av dem har ventet i mer enn tre år”.
Vi i DLF synes dette er svært tragisk. Det å ha stabile rammer rundt seg er en nødvendig basis for et godt liv, og det å ikke ha slike rammer er en forferdelig påkjenning. De som står i kø har det vondt, og vi føler med dem.
Staten blar igjen opp med noen millioner for å hindre SAS i å gå konkurs. Noe de også gjorde i fjor. På NA24 leser vi at ”den norske staten stiller opp med … nær 600 millioner kroner. Det skjer under et år etter at SAS-eierne sist spyttet inn milliarder” (det var dog ikke staten som sto for alle milliardene som SAS fikk i fjor).
Når et firma går med underskudd betyr det at det i stedet for å skape verdier forbruker verdier. Og dette er i strid med poenget med all firmaer, deres formål er å skape verdier, noe som er ekvivalent med at de tjener penger.
”Her knuser husokkupant-demonstrantene vekterbilen. … Fire personer ble pågrepet i gårsdagens demonstrasjoner. Alle fire ble innbrakt for skadeverk, opplyser operasjonsleder Ola Krokan i Oslo politidistrikt til Dagbladet.
Demonstrantene lagde flere bål i gatene, og for å få disse slukket måtte politiet kjempe seg fram gjennom rasende demonstranter, som svarte med å kaste flasker, brostein og andre gjenstander. Dette førte til at politiet måtte ty til tåregassgranater….
Aftenposten bringer sist søndag (14/2) en rekke sitater fra en av de som har vært mest ansvarlig for å gjennomføre den meget usunne narkotikapolitikken Norge (og de fleste andre land i Vesten) har ført.
Vi siterer:
«Den drastiske satsingen på straff har vært et brutalt og tragisk feilgrep.»
«Det har egentlig vært rystende å erkjenne hva jeg egentlig har vært med på i kampen mot narkotika.»
«Norsk narkotikapolitikk er etter min mening en virkelighetsresistent misgjerning.»
Den som sier dette er tidl. høyesterettsdommer Ketil Lund.
Som om ikke nåværende røykelov – som i praksis forbyr all røyking i alle forsamlingslokaler inkludert private restauranter, kafeer og klubblokaler – er nok, vil antirøyketyrannene nå utvide sitt maktområde enda mer.
Vi siterer fra Aftenposten i dag: ”Vil gjøre røykingen enda vanskeligere. Eksperter foreslår drastiske tiltak. Myndighetene støtter utspillet
Eksperter og fagorganisasjoner mener det har skjedd for lite i tobakkspolitikken de siste fem årene. Nå foreslår de drastiske tiltak for å redusere røyk- og snusbruken.
Det var et selsomt skue det vi så på Universitetsplassen i Oslo sist fredag, et vi ikke har sett maken til i Norge siden tusenvis av muslimer for ca 20 år siden demonstrerte til støtte for dødsdommen mot Salman Rushdie.
”Hvordan hadde reaksjonen vært hvis toneangivende muslimske aviser hadde trykket en tegning hvor Jesus ble avbildet som en gris som spiste av det Det gamle testamentet?” spør den tidligere fagforeningstoppen og nå tenketanklederen Per Østvold i sin spalte i Dagsavisen 12/2.
I dag hadde nok reaksjonen vært nærmest null, de kristne hadde neppe reagert i det hele tatt. De hadde muligens reagert med en protest; de hadde antagelig ikke reagert med å true med terror og massedrap.
Muslimer klager over at de blir bedt om å ta avstand fra terror hver gang en militant muslim begår en terrorhandling og bruker islam som begrunnelse.
De hevder at de fleste muslimer ikke er terrorister, noe som er opplagt korrekt, og at det er urettferdig at de blir bedt om å ta avstand fra terror når det også er andre som begår terrorhandlinger i en eller annen gruppes navn uten at andre som tilhøre gruppen blir bedt om å ta avstand fra handlingen.
Vi siterer fra et nylig publisert innlegg i Dagsavisen om dette:
”Strenge jobbregler holder unge ute” leste vi på forsiden av Aftenposten i går. Artikkelen forteller videre:
”Rapport med brannfakkel om stillingsvern: - Flere unge uten arbeid, flere langtidsledige.
De unge betaler prisen for at Norge har blant verdens strengeste regler for midlertidige ansettelser.
Igjen er det diskusjon om strømprisene. ”Venter nye strømsjokk” er overskriften på Aftenpostens førsteside i dag. Teksten forteller at ”I går nådde den nordiske kraftprisen nye rekordhøyder …. ”. NRK.no forteller at ” Norge kan få dyrest strøm i Europa”.
La oss tenke oss at vi har et problem, et problem som er slik at man ikke lett kan se om det evt. blir løst. Så dukker det opp en gruppe som sier at ”dersom staten gir oss penger så skal vi jobbe med å løse problemet”. Siden staten er til for å løser problemer stiller politikerne derfor villig opp: ”Ja, dere skal få penger av oss for jobbe med å løse dette viktige problemet”.
En bekjent opplevde følgende: Som nyutdannet med en høyere utdannelse og som nyansatt i en jobb i samsvar med utdannelsen flyttet han inn i en leiegård i Oslo. I nabooppgangen bodde det en 45-åring, en mann som hadde store alkoholproblemer, som det heter i dag. Vår bekjente forteller at han aldri så denne mannen edru, og at denne mannen svært ofte festet og spilte høy musikk til langt på natt. Det var så ille at de som bodde i naboleilighetene flyttet. (Mannen døde et par år etter at vår bekjente flyttet inn.)