Statens eneste legitime rolle er å beskytte innbyggernes frihet. Dette gjelder også hvis noen borgere blir kidnappet. Da er det statens legitime oppgave å få satt de kidnappede fri, og staten har rett til å bruke alle midler som er nødvendig for å få dette til.

Hvis vi ser på et eksempel: La oss si at en et par er skilt og at moren av rettsapparatet har fått omsorgen for barna. Så reiser barna på besøk til faren, som bor i et langt mindre fritt land. Og så nekter han å la barna reise tilbake til moren i Norge.

Da er dette bokstavelig talt en frihetsberøvelse, og staten har all rett til å gjøre alt som er nødvendig for å få barna tilbake til Norge. Skulle et slikt tilfelle oppstå i virkeligheten burde staten gjøre alt den kunne, inkludert å benytte soldater i hemmelig oppdrag, for å få barna ut av landet de blir holdt kidnappet i.

Den konkrete saken som gjør at vi snakker om dette er selvfølgelig Skah-saken. Khalid Skah fikk to barn med en norsk kvinne, han viste seg å være voldelig, og moren fikk skilsmisse og omsorgen for barna. Under er besøk hos faren i hans hjemland Marokko nekter han å la barna reise tilbake. Det er opplagt at barna ønsker å reise tilbake, de har vent seg til et norsk miljø, og ønsker ikke å leve i det muslimske Marokko.

Moren forsøker alle vanlige kanaler for å få barna ut, selvsagt til ingen nytte, og etter hvert klarer hun det via et privat initiativ. Han får satt i gang en a aksjon som innebærer at barna først kommer til den norske ambassaden i landet, og så blir de overlevert til en representant for moren, og så blir de plassert på en båt som seiler dem til Spania.

Nå viser det seg at noen av de som deltok i redningsaksjonen var offiserer i det norske Forsvaret. Selv om de gjorde dette på fritiden er dette visstnok i strid med Forsvarets regler. Det er også mulig at enkelt av de som deltok i aksjonen var politifolk (som også deltok på fritiden).

La oss først si at vi absolutt ikke er tilhengere av at lover og regler brytes. Dersom det finnes regler som hindrer militære og politifolk i å delta i slike aksjoner på fritiden så bør de ikke det.

Men bortsett fra dette så var dette en korrekt aksjon. To norsk barn ble reddet fra å leve i et svært ufritt, muslimsk land. Videre er det klart at barna ønsket å bo Norge. Dessuten var det moren som hadde foreldreomsorgen, og det aksjonen resulterte i var kun at barna ble tilbakeført til den som hadde omsorgen. Mao. så burde dette vært en offisiell norsk aksjon.

Vi skal si et par ord til, men vil først sitere noe viktig fra omtalen av saken på document.no:

”[Ola Thune]: - Debatten går nå på bekostning av barna. Det slås politisk mynt på den. Man later til å glemme den alvorlige situasjonen de angivelig skal ha befunnet seg i, bl.a. med trusler og vold. En situasjon med elementer av nødverge. Man må heller ikke glemme at påtalemyndigheten har funnet grunn til å ta ut tiltale mot Skah for trusler og vold. På generelt grunnlag vil jeg si at kjernen i denne saken synes å være hensynet til barnas sikkerhet og beste. Om noen med spesialkompetanse, eventuelt fra Forsvaret, har bidratt på fritiden, så hva så? Med tanke på at denne saken ble løst uten dramatiske konfrontasjoner tyder alt på at den ble løst på en god måte. Da skal vi bare være glad til at folk bidro som hadde den rette kompetansen, sier Thune,

- På et tidspunkt må denne saken dreie mot hva den egentlig handler om, nemlig den dramatiske situasjonen barna skal ha vært i. Jeg føler med moren, og jeg vet at barna er hjemme i Norge og at de ønsker det selv, sier han.

- At Forsvarsdepartementet, UD og media nå dekker identiteten til de som har bistått, muligens av hensyn til trusler som fremsettes, forteller ikke bare det om hvor alvorlig saken er? spør Thune. (sitat slutt)
Vi synes det er ille at Forsvaret og myndighetene blir kritisert for det essensielle i denne saken. Det er ikke bra at folk i visse partier (H og FrP) og at visse journalister ignorerer det som er viktig – barna - og forsøker å slå politisk mynt ved å kritisere Forsvaret og regjeringen for det som skjedde.

Ang utenriksminister Støres redegjørelse så har han til en viss grad forsvart det myndighetene og ambassaden har gjort, og det er må vi gi ham honnør for. Vi gir ham også honnør for å ha forstått og uttalt seg om kjernen i saken: ”Dette var en meget dramatisk sak som omhandlet to barn i nød. Og at det nå er to barn som er i trygghet skal vi ha med oss når vi diskuterer omstendighetene rundt denne hendelsen”.
La oss igjen si at vi ikke er tilhengere av at lover og regler brytes, men vi håper at det som skjedde virkelig var en offisiell aksjon, og at situasjonen er slik at dette må holdes hemmelig av hensyn til internasjonale regler.

Men det viktigste er følgende: barna er tilbake hos moren, og det er vi glade for. Vi sender en stor takk til alle som var med på aksjonen for å bringe barna tilbake til en (noenlunde) fritt land.
.
.

.
.
.
.

http://www.document.no/2010/02/gahr_store_vek_ikke_-_forsvart.html

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=583648

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3495744.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3496850.ece

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=583792

http://www.amazon.co.uk/Not-Without-My-Daughter-DVD/dp/B0006L7OAC/ref=sr...