Tidligere var det fylkeskommunene som drev sykehusene. Dette fungerte ikke godt og derfor valgte man – dvs. alle de store partiene ønsket – en annen løsning. Staten skulle overta sykehusene, og alle trodde faktisk at dette ville løse problemene. Det ble etablert et antall statlige helseforetak (i dag er antallet slike helseforetak redusert til fire), og de skal ha ansvar for sykehusene i hver sin geografiske region. Det kom selvsagt også en ny lov, helseforetaksloven (2001), som skulle regulere driften av sykehusene.
I de siste par år har europeiske politikere med Sarkozy og Merkel i spissen avholdt et stort antall møter for å løse de økonomiske problemene som rammer stadig flere land i Europa. Til tross for dette har de ikke kommet noen vei, problemene er bare blitt større og større. Et utvalg overskrifter fra Aftenposten de siste dagene viser dette:
”Hellas koster enda mer enn planlagt” (29/1)
”Hellas nekter å overstyres av EU” (29/1)
”Europas krise kryper nordover” (28/1)
”Portugal kan bli det nye Hellas” (31/1)
”Reinfeldt: Hellas er i praksis konkurs” (31/1)
”Grasrotopprør mot EU” (1/2)
”Alle er bekymret for et todelt helsevesen” forteller Aftenposten i dag, og bringer intervjuer med seks toppolitikere fra de store partiene som alle sier det samme. Bakgrunnen er at stadig flere kjøper egne helseforsikringer som gjør at de kan få behandling for plager og sykdommer mye raskere enn de kan få dersom de må vente på behandling i det offentlige helsetilbudets køer. Det at noen får behandling raskere enn de ville ha fått i det offentlige systemet er for disse partiene et problem, og de kaller dette er ”todelt helsevesen”.
Vi plukker noen tilfeldige sitater:
Som kjent er det uro i Syria. Det pågår et opprør mot diktaturet til Baššār al-ʾAsad, og pressen forteller at flere tusen mennesker er drept, stort sett massakrert av styrkene til president Baššār al-ʾAsad.
Dette er svært ille. For å håndtere slike situasjoner og for å gripe inn og beskytte sivile har det som kaller seg verdenssamfunnet etablert en organisasjon som har som formål å ta seg av slike tilfeller. Denne organisasjonen, for de som ikke vet det, er De Forente Nasjoner, FN.
Flere hundre mennesker har frosset i hjel i den pågående kuldebølgen forteller avisene. Dagbladet skriver for eksempel at ”Mer enn 420 kuldedøde i Europa. Kuldebølgen i Europa har til nå krevd mer enn 420 menneskeliv, og nå spår meteorologene mer snø og kulde … ”.
Dette er forferdelig. Men naturkreftene er sterke og det er lite vi mennesker kan gjøre med dem. Eller?
Vi tar utgangpunkt i følgende historie: En ung mann ble nylig ansatt som lærer i bla. naturfag ved en skole i Oslo. Kort etter ansettelsen fikk han en telefon fra rektor med noen spørsmål; rektor hadde googlet navnet til den nye læreren og funnet ut at han i en rekke nettdebatter hadde skrevet at han ikke støttet evolusjonsteorien; han var tilhenger av noe som kalles ”intelligent design”, dvs. kreasjonisme. Rektor mente at derfor var denne læreren muligens ikke kvalifisert til å undervise i naturfag. Det ble noe diskusjon, og læreren fikk jobben allikevel.
I dag skal vi kort illustrere et kjent prinsipp med to aktuelle, men helt forskjellige eksempler. Prinsippet er som følger: jo lenger man venter med å løse et problem, jo større blir det og jo vanskeligere blir det å løse. Derfor, problemer bør løses med en gang man blir obs på dem; venter man blir det mer krevende å løse dem.
”Varsler sak mot turbanforbud i politiet” leser vi på Dagsavisens forside i dag, og videre fra avisen: ”Sikhenes største trossamfunn i Norge saksøker Justisdepartementet for diskriminering og brudd på menneskerettighetene hvis forbudet mot bruk av turban i politiet opprettholdes.
Hva er det legene protesterer mot denne gangen? Vi siterer fra VG: ”Legeopprør mot regjeringens abortordre. Leger vil ha samvittighetsfrihet. ….”
Utgangspunktet er situasjoner av denne typen: En gravid kvinne kommer til en lege og ønsker abort. Sannsynligvis er legen hun kommer til den fastlege som staten har valgt for henne. Hvis da denne legen er motstander av kvinners rett til selvbestemt abort så kan dette skape komplikasjoner for kvinnen.
Gang på gang blir det avslørt juks med støtteordninger. Og alle typer mennesker er involvert: noen jobber svart mens de mottar trygd fordi de er arbeidsløse, noen mottar barnetrygd for barn de ikke har, noen jukser med innrapportering av opplysninger som skal være grunnlag for støtte. Også politikere på toppnivå kan være involvert i slikt: Toppolitikere fra Senterpartiet og Høyre står for retten etter mistanke om at de har jukset til seg større pensjoner enn de har hatt krav på. Men spesielt ille er det når politiske partier lurer til seg støtte de ikke har krav på.
Republikanerne skal i sommer velge en presidentkandidat og en visepresidentkandidat til valget i november. Det har lenge ligget i kortene at kandidaten blir Mitt Romney. Han er ikke spesielt godt likt blant republikanerne: han er ikke karismatisk, han er venstreorientert, han er mormoner – men han er valgbar i og med at han ikke har noen skjeletter i skapet, han har vært en vellykket forretningsmann og han har vært guvernør (i Massachusetts).
De fleste har vel fått med seg at Osama bin Laden har gitt følgende råd om karrierevalg til sine barn: ”Ikke bli terrorist som jeg, velg noe annet. Dra til Vesten, skaff dere en utdannelse og få et godt liv.”
Vi vil si at dette er et godt råd - hvis vi da ser bort fra to ting: kvaliteten på den utdannelsen som man vanligvis få i Vesten i dag, og de verdiene man blir lært i de fleste utdannelsesinstitusjonene i Vesten.
Mange konservative politikere bruker iblant en retorikk som kan få enkelte velgere til å tro at de virkelig vil gå inn for å øke individuell frihet - ved å redusere skatter og avgifter, ved å privatisere, ved å deregulere, etc.
Men det blir som regel med praten; når de kommer i posisjon svikter de som regel alt de har sagt og fortsetter den samme politikken som andre sosialdemokrater har ført før dem, de fortsetter en politikk med flere reguleringer, med merkeverdige støtteordninger, med subsidier av ting de liker, osv.
Pga tekniske problemer kommer det ingen nyhetskommentar i dag.
Selv om Norges Lover er en meget tykk bok - ca 10 cm selv om den er trykt på meget tynt papir - og som derfor inneholder lover om alt mellom himmel og jord, finnes det ingen lov om bøker.
Enkelte mener at dette er en mangel og vil forsøke å rette på det; det er nå faktisk snakk om å innføre en egen boklov. Hvorfor mener noen at vi trenger en lov om bøker? Jo, hevdes det, det går ikke an at forfattere, forlag og bokhandler selger bøker på betingelser og til priser de selv velger, her må staten inn i bildet og legge restriksjoner på hva folk kan gjøre!
En av de mange nyttige tingene ved det frie marked er prismekanismen. Den formidler informasjon mellom produsenter og konsumenter: går prisene på en vare opp betyr dette at etterspørselen øker, at det er mer penger å tjene på å produsere/ selge varen, og at flere vil komme med tilbud på denne varen – den økede etterspørselen vil da bli tilfredsstilt. Går prisen ned betyr dette at tilbudet er for stort, at noen vil tape penger og at disse da bør flytte sin produksjon over til andre typer tilbud.
”Lars Vilks attackerad i Karlstad” fortller svenske Expressen, og vi siterer videre: ”Konstnären Lars Vilks attackerades under en föreläsning på Karlstads universitet i kväll.
När han visade upp en bild av profeten Muhammed utanför en krog reste sig ett 15-tal personer och kastade ägg på honom. ...
Tumultet uppstod cirka 20 minuter in i föreläsningen "Yttrandefrihet och dess gränser", som var arrangerad av utrikespolitiska föreningen, i universitetets aula.
Äggkastningen startade då Vilks visade upp ett av sina konstverk för åhörarna.
Alle vet at det er dyrt å bruke håndverkere. Skal man ha pusset opp sitt bad eller få gjort noe annet i huset som krever fagfolk så vet alle at regningen kan bli enorm, dette fordi det man betaler ikke bare skal dekke nettolønnen til han som gjør jobben, det skal også dekke skatter, avgifter, moms, sosiale omkostinger, feriepenger, og kanskje lønn til en lærling som er med, men som bare står og ser på at jobben blir gjort. Videre vil en slik jobb kreve en del administrasjon (fylle ut skjemaer, etc.), og kostnadene ved dette skal også dekkes av kunden.
Ali Esbati og Lars Gunnesdal fra tenketanken Manifest ga i Aftenposten 23/2 et nyttig korrektiv til en del utbredte feiloppfatninger om bakgrunnen for situasjonen i Hellas ( http://www.aftenposten.no/meninger/Mytene-om-Hellas-6769251.html ). Det var allikevel enkelte viktige elementer de utelot, og DLFs leder sendte derfor følgende innlegg Aftenposten (innlegget ble umiddelbart refusert.)
========
I sin endeløse søken etter en kandidat som er mer spiselig enn den valgbare, men kjedelige og venstreorienterte Mitt Romney, er turen nå kommet til Rick Santorum, som nå leder enkelte meningsmålinger. Lenge lå han langt bak, men er i det siste kommet helt frem i teten.
Dagsavisen omtaler ham 27/2 som ”Troens kandidat” og sier at ”Rick Santorum er mannen som kan fravriste Mitt Romney seieren [i nominasjonsprosessen], og som kan ende opp som Republikanernes presidentkandidat til høsten ... Santorum leder nå på de fleste nasjonale meningsmålingene etter tre strake nominasjonsseiere”.
Overskriften har vi tatt fra Dagsavisens forside mandag 27/2 (litt omkrevet), og den som tillegges denne dessverre korrekte observasjonen er Siri Hatlen, som tidligere var sykehusdirektør ved Oslo Universitetssykehus (OUS).
Problemene i helsevesenet har økt år for år, og det er stadig kommet reformer for å rette på problemene. Men alle disse reformene har gått ut på å innføre mer statlig styring og mer statlig kontroll, og det som da blir resultatet er at problemene blir større og større.