Overskriften har vi tatt fra Dagsavisens forside mandag 27/2 (litt omkrevet), og den som tillegges denne dessverre korrekte observasjonen er Siri Hatlen, som tidligere var sykehusdirektør ved Oslo Universitetssykehus (OUS).

Problemene i helsevesenet har økt år for år, og det er stadig kommet reformer for å rette på problemene. Men alle disse reformene har gått ut på å innføre mer statlig styring og mer statlig kontroll, og det som da blir resultatet er at problemene blir større og større.

Noe av det siste som har skjedd er sammenslåingen av sykehusene i Oslo, med giganten Oslo Universitetssykehus som resultat.

Siri Hatlen var direktør ved OUS inntil hun gikk av i protest 6. juni 2010. Nå forteller hun i Dagsavisen om noen av problemene ved OUS: ”… et urealistisk politisk foreventningspress …” og ”en modell som er tung og byråkratisk, der mye ressurser brukes til å rapportere via flere nivåer opp og ned”. Ang. økonomien forteller Dagsavisens artikkel at ”Nylig vedtok styret ved OUS budsjett for 2012. Det skal spares 600 millioner kroner, og 800 årsverk må kuttes”.

Men slik må det gå i alle statlige foretak: urealistiske forventninger; byråkrati, sommel og rot; overforbruk av penger, og, som en følge av dette, hastige reduksjoner og kutt.

Grunnen er at incentivene for alle de involverte i statlige foretak er helt annerledes enn de er i private foretak. I et seriøst privat foretak vil alle gjøre sitt beste for å tilfredsstille brukerne, men i et statlig foretak må man også gjøre sitt beste for å tilfredsstille ”de bevilgende myndigheter”, dvs. staten og politikere

Videre er i statlige foretak prismekanismen som styringsmekanisme satt ut av spill, og da må man benytte andre styringsmekanismer, og den styringsmekanismen som benyttes i statlige foretak er rapportering, kontroll, statistikker, og å følge mer og mer detaljerte lover, forskrifter, rundskriv, etc. - og alt dette må kontrolleres og følges opp kontinuerlig. Derfor må statlige virksomheter bli mer og mer byråkratiske, og mer og mer kostbare, slik Dagsavisens artikkel beskriver – og dette skjer til tross for at de som er ansatt gjør sitt aller beste for å være til tjeneste for brukerne.

DLF går in for en full privatisering av helsevesenet. Vi vil ha private forsikringsordninger, private sykehus, private leger - og at dette skal drives uten noen form for statlig støtte eller innblanding.

Kun da kan man få et helsevesen som blir stadig bedre og som gjør bedre og bedre behandlingstilbud tilgjengelige for flere og flere mennesker.

Hvordan det offentlige tilbudet fungerer vet vi jo, og det som tidligere sykehusdirektør Siri Hatlen advarer mot - ”sykehuskaos i årevis” – vil dessverre vise seg å være en meget treffende spådom.