Det er nå bare noen få dager til de olympiske leker 2014 starter i Sotsji. Mer enn en milliard mennesker over hele verden vil følge verdens beste idrettsutøvere i fredelig kappestrid om hvem som går rasket eller hopper lengst på ski, hvem som scorer flest mål i ishockey, hvem som danser vakrest og mest stilfullt på skøyter, hvem som kjører raskest på kjelke, osv.

Minoritetskvinner vil ikke ta praksisplass eller jobb i kantiner hvor det serveres svin, [i] butikker hvor det selges øl, eller [i] sykehjem hvor de må stelle menn skriver Aftenposten, og mener «muslimske kvinner» der hvor de skriver «minoritetskvinner» - kvinner med en annen bakgrunn enn islam har ingen problemer med å servere svin eller øl.

Og selvfølgelig har disse kvinnene all rett til ikke å ta jobber som innebærer at de må utføre handlinger som er i strid med deres religion. Vil de ikke servere svin så har de all rett til å la være.

Mens de fleste gleder seg over forventninger om ytterligere norske topprestasjoner i OL er det enkelte som er opptatt av andre ting. Ett eksempel er SV, som bruker anledningen til å gå hardt ut imot reklamefinansiering av sendingene.

Det er TV2 som har kjøpt rettighetene til å sende fra OL, og dette er finansiert med reklame - så under alle overføringer må vi se på reklame for alt fra melk og ost til kattemat og biler. SV liker altså ikke dette.

Nektar folk over 40 å komme inn leser vi på NRK.no. Hva i alle dager kan dette handle om? Leser vi videre får vi svaret: Utestaden Salto 56 i Florø ser seg nøydd til å nekte folk over 40 år tilgjenge til diskoteket. Årsaka er at godt vaksne austeuropearar klår på unge kvinner.

–Viss dei ikkje kan la jentene få gå i fred og danse og ha det gøy, så har dei ingenting der å gjere, seier Sunni …

Saman med sonen Dan … og to andre har ho i tre år drive utestad i kystbyen. No ser eigarane seg tvinga til å nekte dei over 40 tilgjenge.

Saken vi kort skal kommentere i dag er i seg selv lite viktig, men den er prinsipielt sett interessant.

Utgangpunktet for vår vinkling er at den som ansatt i en institusjon/virksomhet/bedrift bør være lojal overfor den virksomheten han er ansatt i (dette gjelder selvsagt ikke f.eks. dersom institusjonen begår ulovligheter eller opptrer i strid med sitt formål og intern korrigering viser seg umulig). Kravet som slik lojalitet kan skape problemer for de som direkte eller indirekte er ansatte i staten.

Fra VG i dag: OECD peker på tolv faktafunn som gir alvorlig grunn til bekymring. Disse sju punktene er noen av de viktigste:

1. Tilbakeføringen av uføretrygdede til arbeid er svært lav i Norge sammenlignet med andre land.

2. 10 prosent i arbeidsfør alder er på uføretrygd, samt fire prosent på arbeidsavklaring.

3. 400.000 voksne ligger på laveste nivå i lesing eller regning.

4. Frafallet i videregående opplæring og i høyere utdanning er stabilt høyt på rundt 30 prosent.

5. Ungdommens utdanningsvalg er ikke sammenfallende med arbeidslivets behov.

Det er en ukultur i databransjen hevder Aftenposten i går: ansatte i IT-bransjen får ikke betalt for overtid. Vi siterer: Overtidstimene deres slettes fire ganger i året. Ingen godgjørelse for overtidsjobbing er vanlig i IT-bransjen, mener tillitsvalgte i Norges største IT-selskap.
 Dette er et bransjeproblem. Det har utviklet seg en ukultur der ansatte puttes inn i såkalte «særlig uavhengige» stillinger der de ikke har rett på overtidsbetalt og i tillegg kan unntas arbeidstidsreglene i Arbeidsmiljøloven, sier nestleder for Negotia i IT-selskapet Evry, Anne Kathrine Nordvang.

Så lenge staten gir regler vil det være noen som bryter dem. Men dersom de er urimelige vil antallet som bryter dem stadig øke. Det vil alltid være tyver og svindlere og drapsmenn, men dersom lovverket kun forbyr slike ting, og dersom politi/rettsapparat er effektivt, vil antallet forbrytere være lite.

Men dersom staten har regler på en rekke andre områder, områder hvor folk flest mener at det er urimelig at slike regler finnes, vil antallet som bryter dem øke, og bruddene vil skje på stadig mer kreative måter. Her er noen få eksempler før vi kommer til hovedtemaet i dagens kommentar:

Velferdsstaten er et skadelig samfunnssystem, og vi ser stadig enkelteksempler som bekrefter dette. Men i blant leser vi om tilfeller som viser dette på en så åpenbar måte at selv vi blir overrasket.

Dagens overskrift har vi hentet fra Aftenposten, og det artikkelen sier er at de som er ansvarlig for enkelte svært viktige tilbud med viten og vilje gjør dem dårligere enn de kunne ha vært, eller arbeider aktivt for å hindre at de blir bedre.

Forskningen bør være fri. Den enkelte forsker bør kunne undersøke fakta, analyser dem logisk og danne teorier og utlede implikasjoner av dette uten å måtte oppleve at visse standpunkter er det forbudt å ytre, eller at visse konklusjoner vil kunne føre til at han kommer i fengsel (men akkurat dette skjer ikke i Vesten i dag), eller mister muligheter for å få forskningsmidler eller stilinger.