Dagsrevyens reportasjer i går 6/2 gir et ikke spesielt oppløftende bilde av hvordan det i dag står til i det som ofte omtales som verdens rikeste land:

Først ble Politiets operasjonssentral omtalt. Den sviktet katastrofalt 22. juli 2011, og alle ansvarlige har deretter snakker om hvor viktig det er at denne sentralen kommer i orden. Men reportasjen fortalte at det var like ille i dag, to og et halvt år etter 22. juli, som det var da terrorangrepet skjedde. Sitat fra reportasjen: Polititillitsvalgte slår alarm: Gammelt datasystem gjør at beredskapen ikke er blitt bedre siden 22. juli. Det sies også at det kan hende at det kan ta lang tid å få svar for de som ringer, og kommer det mange henvendelser samtidig kan systemet bryte helt sammen.

Neste sak ble innledet slik: Båteiere fortviler. 150 båter [som lå i vinteropplag er blitt] fylt med søppel, avføring og tjuvgods.

Båtene er i en lengre periode i vinter blitt brukt som bolig, lager for tyvegods og latrine av ukjente gjerningspersoner, og båtene er i hovedsak helt ødelagt. Vi vil tippe at ingen vil bli tiltalt for disse grove forbrytelsene. En representant for foreningen som driver båthavnen sa at det var viktig at sakene ble politianmeldt, slik at vi får registrert alle tilfellene. Han ga ikke uttrykk for noe håp om oppklaring, eller at gjerningspersonene skulle bli straffet.

Den tredje saken handlet om unges problemer med å komme inn på boligmarkedet. Utgangspunktet var at finansminister Siv Jensen (FrP) har lempet på kravet til egenkapital for lån; det var på 15 %, men bankene kan nå gå lavere; dvs. bankene kan nå gi lån også dersom søkeren har en egenkapital ned mot 10 % dersom bankene finner at lånesøkerne er kredittverdig.

I seg selv er dette en god ting, men vi vil si et par ting til dette: For det første burde det ikke vært noen statlige begrensinger på dette; det burde være fullt og helt opp til bankene selv å vurdere hvem de skal gi lån til. Men grunnen til at det finnes slike statlige regler er at staten må redde bankene dersom de skulle gå overende – og da må staten pålegge bankene å være forsiktige. Men slike statsgarantier vil føre til at bankene oppfører seg mer uansvarlig, og til at eventuelle tap da vil dekkes av skattebetalerne og ikke av bankens eiere/aksjonerer. DLF er eneste parti som mener at dersom en bank styres på en måt som gjør at den bør gå overende så skal ikke regningen flyttes til skattebetalerne.

Dersom staten hadde innrettet seg slik ville bankene blitt styrt langt klokere enn de er blitt, og langt færre banker ville ha gått overende. (I forbindelse med den såkalte finanskrisen som startet i 2008 ble en rekke amerikanske banker reddet av staten, dvs. kostnadene ved bankenes dårlige disponeringer ble veltet over på amerikanske skattebetalere - de som da ikke ble rammet av krisen var eierne.)

For det annet; det er en grunn til at det er vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet. Det er fordi boliger er svært dyre. Grunnen til dette er dels at det er store offentlige restriksjoner på boligbygging bla. i form av at mengden tilgengelige tomter er redusert; det mest opplagte eksempel er Markagrensen rundt Oslo. Dessuten er det en mengde statlige krav til boligers standard som gjør at de blir dyrere enn de ellers ville ha blitt: ett eksempel er at alle nye boliger må ha toaletter med tilgang for rullestol, noe som gjør boligen innpå 500 000 kr dyrere.

Dette er viktige elementer som forteller hvorfor boliger er dyre, og er en viktig årsak til at unge har vanskelig for å komme inn på boligmarkedet. Intet av dette ble nevnt i Dagsrevyens reportasje.

Så var det en reportasje om flyselskapet Norwegian, som flagger noe av sitt tilbud til Irland for å kunne drive lønnsomt på langdistanseruter; dette er umulig i Norge. Slik som norske myndigheter for noen tiår siden drev skipsfarten ut fra Norge driver de nå luftfarten ut av Norge. Grunnen til at verdiskapende virksomheter flagger ut er at statlige regler innebærer at det blir umulig å drive lønnsomt. Hadde DLFs politikk blitt fulgt ville virksomheter i andre land flagget ut sin virksomhet til Norge, noe om ville ha ført til øket velstand i Norge.

Den siste saken vi skal kommenter av de som ble vist på Dagsrevyen i går er om et møte mellom barne- og familieminister Solveig Horne (FrP) og par som ønsker å adoptere barn fra utlandet. De ville at statsstøtten i forbindelse med adopsjon skulle økes, dvs. de ville at de kostnader som en frivillig adopsjon innebærer delvis skal skyves over på skattebetalerne.

I et intervju sa statsråden hverken Ja eller Nei til dette, men vi blir ikke overrasket dersom regjeringen, som altså består av Høyre og FrP, vil øke statsstøtten på dette feltet.

Norge omtales som sagt ofte som verdens rikeste land, og det er mye sant i dette. Men rikdommen blir svært uklokt disponert, og det ser vi av eksemplene over: Politiets operasjonssentral er langt fra oppdatert og kan bryte sammen dersom det skulle oppstå en krise; boliger er svært dyre pga. offentlige reguleringer; alvorlig kriminalitet blir for ofte ikke oppklart - og ingen forventer at den blir oppklart; produktive og verdiskapende selskaper jages ut av landet; og en regjering fra FrP og Høyre holder muligheten helt åpen for å øke statsstøtten til favoriserte pressgrupper.

Enhver burde se at dette fortsetter å bære i gal retning. Men det er slik velferdsstaten er. Et system med reguleringer av og restriksjoner på alt som er produktivt, og med støtteordninger til politikernes favoriserte pressgrupper, må føre til slike forhold som var gjenstand for reportasjene vi så på Dagsrevyen i går. Men det aller verste er at de som rammes i liten grad får muligheten til å forstå hvorfor det går så galt, og at alle politikere i de store partiene går inn for tiltak som bare gjør vondt verre.