Fri forskning?

Forskningen bør være fri. Den enkelte forsker bør kunne undersøke fakta, analyser dem logisk og danne teorier og utlede implikasjoner av dette uten å måtte oppleve at visse standpunkter er det forbudt å ytre, eller at visse konklusjoner vil kunne føre til at han kommer i fengsel (men akkurat dette skjer ikke i Vesten i dag), eller mister muligheter for å få forskningsmidler eller stilinger.

Vi tenker med gru på middelalderen, da forskere som kom frem til resultater som ikke var forenlige med makthavernes (ofte kirkens) verdensbilde fikk munnkurv (Galilei) eller i verste fall ble henrettet (Bruno). Det finnes mange flere eksempler enn disse to, men disse er de mest kjente.

Er det bedre i Vesten dag? Selvfølgelig er det mye bedre i dag; det skjer ikke lenger i Vesten at forskere blir henrettet. Men forskere som kommer frem til et annet syn enn det som makthaverne bygger på får ofte betydelige problemer med sine muligheter til å drive aktiv forskning; den som ikke marsjerer i takt kan måtte regne med å få vanskeligheter med å få forskningsmidler, og han må kanskje regne med at karrieren kan stoppe opp.

Det som er den store ortodoksien i dag, og som makthaverne bygger på, er teorien om menneskeskapt global oppvarming. At dette skjer er blitt hevdet med styrke av alle maktsentre i et par tiår nå, og de som hevder noe annet blir nærmest utstøtt. For å ta et par eksempler på holdningen i Norge så har tidligere statsminister og «verdens miljøvernminister» Gro Harlem Brundtland sagt at det er umoralsk å tvile på IPCCs konkusjoner (IPCC er FNs klimapanel, og dette organet, som altså er et politisk og ikke et videnskapelig organ, er den fremste forkjemper for påstandene om at menneskelig aktivitet [forbrenning av fossilt brennstoff] fører til en global oppvarming). En annen fremstående norsk politiker (var det Erik Solheim?) sammenlignet de såkalte klimaskeptikere med folk som fornekter Holocaust. Dette skjer selv om klimamodellene som IPCC har bygget på har vist seg å være meget lite treffsikre, og selv om det ikke har vært noen oppvarming de siste ca 15 år til tross for at utslippene av klimagasser har fortsatt med uforminsket styrke, selv om det er avslørt en rekke feil, selv om en rekke forskere har forlatt IPCCs pga manglende seriøsitet, og selv om mye som har skjedd under IPCCs fane lå svært opp til å være regelrett juks («Climategate»).

Men vårt fokus i dag er litt annerledes; det som er vårt fokus er hvordan går det med forskere og andre som hevder at menneskelig aktivitet har liten innflytelse på klimaet og at hovedårsaken til klimaendringene er å finne i naturlige forhold som solaktivitet, skydannelse, etc.?

Det viser seg at de som har et annet syn en ortodoksien generelt sett blir mobbet, og noen får store problemer.

Her er noen eksempler.

Michael Mann, en av de fremste forkjempere for teorien om menneskeskapt global oppvarming, har saksøkt en skribent – Mark Steyn - som har kritisert hans modeller. Kommentatoren Robert Tracinski formulerer dette slik: … the global warming campaign is already wrecking our science and politics by seeking to establish a dogma that cannot legally be questioned. The critical point in this campaign is a defamation lawsuit by global warming promoter Michael Mann against Mark Steyn, National Review, and the Competitive Enterprise Institute.

Men det er også andre eksempler.

I en artikkel i universitetsavisen ved University of Virginia sies at klimamodellene ikke skal debatteres: The topic of climate change has been a hot button issue for many years now. On one side, you have scientists such as former University professor Michael Mann, the Environmental Protection Agency, the National Academy of Sciences and the Intergovernmental Panel on Climate Change, along with thousands of scientists and organizations. Individuals and groups such as these have been able to conclusively declare, using scientific evidence, that over the past hundred years the Earth has experienced an increase in carbon dioxide levels in the atmosphere, as well as a corresponding increase in atmospheric temperature.On the other side, you have individuals … who are climate change skeptics. This group either chooses not to believe in the scientific proof that has been published, or they believe that the information that has been produced is not yet conclusive. …

Climate change isn’t something that should be debated in political organizations like we would other issues; it has been proven in study after study and is taught as fact in our ecology classes. If these organizations continue to be “scientifically illiterate” and give voice and legitimacy to these types of individuals, we will never be able to move forward. The most basic knowledge that we should all accept is science. I’d ask organizations like these to keep their debates to current affairs and leave the science up to scientists who are not afraid to accept empirical facts.

Så Thomas Forman, som har skrevet det ovenstående og som er president of the UVA Environmental Sciences Organization ved University of Virginia, sier at teorier som har et annet innhold enn det IPPC & co har gått god for ikke skal debatteres.

Og den danske forskeren Bjørn Lomborg forteller at han er blitt ostrakisert bare fordi han har stilt spørsmål ved de politiske og økonomiske implikasjonene av å basere en politikk på teorien om menneskeskapt global oppvarming. Her er fra en nylig artikkel om ham: At this point in his life, Bjørn Lomborg is resigned to being the skunk at the party. He knows he is scorned in left-leaning circles because of his persistent criticism of environmentalism. He knows he has become a lightning rod in the contentious debate over climate change. “I’m a name you use to polarise with,” Lomborg says to me. He’s right. The discourse that involves him has a Thunderdome feel. His many detractors don’t just want to refute him; they want to shred him.

Og dette selv om Lomborg er en svært moderat kliamskpetiker: Lomborg, by contrast, argued that some activists and an enabling media trafficked in global warming hysteria. His larger argument – the crux of Cool It – was that manmade climate change was real but posed a relatively distant and unclear threat and was thus not nearly as urgent as the dire problems affecting human welfare today, such as the rampant diseases, crushing poverty and lack of clean water in the developing world.

En redaktør i Los Angeles Times sier at innlegg fra klimaskeptikere ikke vil bli publisert: these letters don't make it into our pages

Så har vi forsøket på å hindre kommentatorer Charles Krauthammer i å komme til orde: Heating up: Climate change advocates try to silence Krauthammer. Krauthammer er dog ikke en klimaskeptiker, han bare vil la begge sider komme til orde. Men dette er nok til at tilhengere av teorien om menneskeskapt global oppvarming forsøker å stanse ham.

Denne kampanjen for ensretting innen klimaforskningen skjer på flere fronter: en tegning i New York Times sier at det å angripe klimaskeptikere med et stikkvåpen synes som er grei reaksjon (men dette er en vitsetegning så kanskje man ikke skal legge alt for mye i den. Eller …?). En propagandafilm som kom for noen år siden viste klimaskeptikere bli sprengt i filler … (man finner en link til denne grusomme splatter-filmen på youtube nedenfor).

De som har et annet syn enn ortodoksien mht klima blir nektet forskningsmidler, de avanserer ikke karrieren, de får ikke publisert sine arbeider i det som anses som seriøse fora, de slipper i liten grad til i avisene, de blir trukket for retten, de blir utskjelt og latterliggjort – og til og med sprengt i filler (men bare på film).

Fri forskning?

En vesentlig årsak til disse problemene er at staten er innblandet. Det er staten som finansierer forskningen, og det er staten som bygger sin politikk på bestemt forskningsresultater. Og det finnes politikere som kritiserer enkelte forskere som finner andre resultater enn det som ortodoksien tillater.
Etter vårt syn burde staten ikke ha noe med forskningen å gjøre i det hele tatt. Den som gir midlene vil alltid kunne - gjerne i beste fall indirekte og subtilt – påvirke forskningen, og derfor er det svært viktig at oppdragsgiverne/de som bevilger midler ikke legger føringer på forskningen. Nå vil dette alltid kunne skje uansett hvem oppdragsgiveren er, men når det er én oppdragsgiver som bevilger praktisk talt alt av forskningsmidler, og som driver de aller fleste universitetene, så fører dette til et fravær av mangfold som kan være meget skadelig. Det er dette som blir resultatet av statlig (finansiert) forskning.

DLF er for fri forskning, og vi er derfor imot all statlig innblanding i forskningen, inkludert statlige bevilginger til forskning.

Vi mener også at staten kun skal beskytte borgernes frihet, og at den ikke skal gjøre noe annet.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.foxnews.com/politics/2014/02/24/heating-up-climate-change-adv...

http://www.realclearpolitics.com/articles/2014/02/12/mann_vs_steyn_the_t...

http://www.latimes.com/opinion/opinion-la/la-ol-climate-change-letters-2...

http://www.latimes.com/opinion/opinion-la/la-ol-climate-change-letters-2...

http://www.youtube.com/watch?v=zR73mcZW7B4

http://www.nipccreport.org/

http://www.klimarealistene.com/

http://climateaudit.org/

http://wattsupwiththat.com/