(For den som ikke kjenner igjen sitatet i overskriften så vil det bli forklart nedenfor.)

FrP ved finansminister Siv Jensen har nå ifølge Aftenposten gått inn for å lovfeste retten til sykehjemsplass

Aftenposten forteller: I sin tale til årsmøtet i Oslo Frp lørdag ettermiddag hadde Frp-leder og finansminister Siv Jensen med seg flere godbiter til sine egne. Hun kunne avsløre at Regjeringen torsdag vedtok å sette i gang arbeidet med lovfesting av rett til heldøgns omsorg og pleie - det vi si sykehjemsplass eller omsorgsbolig.
- Det jeg skal fortelle dere nå gjør meg stolt, og jeg tror det vil gjøre dere stolte også, sa Jensen til partifellene på Håndverkeren i Oslo.

Bakgrunnen er at eldreomsorgen ikke fungerer så bra som den burde, mange eldre får i dag et godt tilbud, men det er ikke omfattende nok, og vi leser alt for ofte em tilfeller av katastrofal omsorgssvikt i offentlige pleieinstitusjoner (Et ferskt tragisk eksempel: Mens hun ventet på sykehjemsplass, trillet en 91 år gammel svaksynt og forvirret dame ned en betongtrapp på et omsorgssenter. Hun døde senere av skadene. Nå har Statens helsetilsyn gjennomgått behandlingen hun har fått av Lillehammer kommune, og valgt å politianmelde kommunen.)

Det er klart at dette ikke er holdbart, og at noe må gjøres.

Vi i DLF er sterke tilhenger av at tilbudene på alle områder skal være så gode som mulig: Vi vil ha en god eldreomsorg, vil vi ha gode pensjoner, vi vil ha et godt helsevesen, vi vil han en god skole vi vil ha god infrastruktur, osv. Men hvordan oppnår man noe slik? Hva må til for at man kan få et stadig bedre tilbud på dette området.

Vi vil si at slike tilbud er et resultat av høy og stigende velstand, ja, de er uttrykk for høy velstand; det er gode tilbud på alle disse og andre områder høy velstand består i.

Og hvordan får man i stand høy velstand. Velstand er et resultat av produksjon.

Skal må få høy velstand må man derfor ha høy produksjon. Produksjon er noe som utføres av enkeltpersoner alene eller i samarbeid, og de som utfører dette gjør det fordi de selv tjener på det. Velstand er altså et resultat av muligheten til å tjene penger. (Mange entreprenører gjør det de gjør fordi det er givende og spennende, og de bryr seg ikke om penger, men for mange vil det å kunne tjene penger værer en betydelig belønning for stor arbeidsinnsats.)

Dette betyr at høy velstand er et resultat av en samfunnsorganisering som innebærer at de som jobber kan tjene penger, og at de ikke blir hindret av kunstige stengsler (som f.eks. kan være lovløshet, kriminalitet, et upålitelig rettsapparat, byråkrati).

Men statlige tilbud forutsetter derimot et stigende skattenivå og stadig mer byråkrati. Statlige tilbud vil derfor, selv om de formelt kan bli mer og mer omfattende, over tid bli mindre gode enn de kunne ha vært.

Statlige tilbud vil også bli stadig mer resurskrevende - av ferske eksempler kan man nevne at den norske skolen får stadig flere ansatte som tar seg av et synkende antall elever per ansatt, og at elevenes resultater blir svakere. En tilsvarende utvikling ser vi også innen helsevesenet.

Skal man få et stadig bedre helsetilbud, inkludert en stadig bedre eldreomsorg, må det derfor være slik at de som kan produsere og drive verdiskapning må få anledning til det og at de ikke blir demotivert av høye skatter og mye byråkrati. Men som sagt, et økende statlig tilbud vil derfor føre til at de statlige tilbudene blir mindre og mindre effektive.

Vi bør altså ha et helsetilbud og en eldreomsorg hvor den enkelte får anledning til å spare og evt. investere egne penger, velge forsikringer og velge mellom ulike tilbud. Det som kan på sikt gi gode og stadig bedre tilbud er et fritt system, altså et privat system som er slik at staten ikke legger noen hindringer i veien for de stadige forbedringer som alltid forekommer der private uhindret kan finne nye og bedre tilbud.

At dagens tilbud i for mange tilfeller er dårlig kommer av at det mangler ressurser, og det bli ikke mere resurser tilgjengelig bare ved at man bestemmer i en lov at tilbudet/ressursene skal finnes. Det som må til verdiskapning/produksjon, og for å få dette til må hindringer fjernes.

Liberalister forstår dette. De forstår at man ikke bare kan vedta at man skal ha høy velstand (eller elementer av høy velstand).

Det er dette som er bakgrunnen for tittelen vi brukte på denne kommentaren: velstand er ikke noe man bare kan bestemme at man skal ha, velstand er noe som følger av at produktive mennesker ikke blir hindret i sin produksjon/verdiskapning.

Den formuleringen av dette prinsippet som vi benyttet i overskriften er faktisk et slagord som FrP brukte omkring 1990.

At FrP nå i sin praktisk politikk snur dette slagordet på hodet illustrerer klarere enn mye annet at FrP har snudd 180 grader bort fra den liberalistiske kurs det hadde omkring 1990.

Å gå fra Fremtiden skapes, den vedtas ikke til Siv Jensens -Jeg er stolt av at FrP nå går inn for å vedta en bedre statlig eldreomsorg illustrerer FrPs totale kursomlegging, en omlegging som har ført dem inn i regjeringskontorene, men som også har ført dem over til den andre siden, den har ført til at FrP er blitt en del av problemet, og ikke en del av løsningen.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Regjeringen-vil-lovfest...

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Pleietrengende-dode-etter-a-ha-t...