Enda et legeopprør mot myndighetene

Hva er det legene protesterer mot denne gangen? Vi siterer fra VG: ”Legeopprør mot regjeringens abortordre. Leger vil ha samvittighetsfrihet. ….”

Utgangspunktet er situasjoner av denne typen: En gravid kvinne kommer til en lege og ønsker abort. Sannsynligvis er legen hun kommer til den fastlege som staten har valgt for henne. Hvis da denne legen er motstander av kvinners rett til selvbestemt abort så kan dette skape komplikasjoner for kvinnen.

Vi siterer igjen fra VG: ”Stridens eple er et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet som slår fast at fastleger ikke har adgang til å reservere seg mot å utføre oppgaver som strider mot legens egen samvittighet.

Departementet nevner prevensjon, henvisning av lesbiske par til assistert befruktning og henvisning til abort som kontroversielle temaer der fastlegers samvittighet må underlegges pasientens ønske.”

Legene hevder at dette er en ”statlig frarøvelse av en menneskerett”.

VG: ”136 leger har skrevet under et protestopprop mot helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsens instruks til fastleger som med et pennestrøk fjerner deres samvittighetsfrihet. Legene mener helseministeren fratar dem en menneskerett, når de ikke lenger får anledning til å følge sin overbevisning i møte med pasienter som ønsker en aborthenvisning.

- Dette er et slag i ansiktet og et autoritært fremstøt fra statens side som jeg ikke trodde var mulig i Norge. Det er tydelig at staten ikke tåler motforestillinger. I et demokrati skal man nettopp ha brytninger mellom forskjellige anskuelser og meninger. Har vi ikke rom for det i Norge, har vi ikke rom for et demokrati lenger, sier Gunnar Grøstad Johnson, fastlege i Vinje kommune.

- Det er avgjørende for leger, og ifølge FN en fundamental menneskerett, å kunne handle i tråd med sin samvittighet. Det er ikke mulig å forskriftsfeste dette på det detaljnivå som myndighetene nå gjør sier Grøstad Johnson.

Selv har han ikke samvittighet til å henvise pasienter til abort, fordi det for han «et et spørsmål om liv og død». Derfor sørger Grøstad Johnson for at pasienter som ønsker en aborthenvisning får time hos nabolegen” (sitat slutt).

DLF er tilhengere av individuell frihet, og individuell frihet innebærer alles rett til å bestemme over egen kropp. Dette inkluderer kvinners rett til å be om og få gjennomført en abort.

Men leger skal selvfølgelig også ha frihet. De skal ha mulighet til å følge sin samvittighet. Dersom en lege ikke på noe vis vil medvirke til en abort så har han da all rett til å la være. Dvs. det er slik det burde være.

Det er dette regjeringen nå vil hindre legene i.

Den store mangel på respekt som myndighetene viser overfor legene ser man i dette sitatet:

”- Legens samvittighet er viktig, men helsetjenesten er til for pasientene ikke omvendt. Denne saken dreier seg om pasientenes rett på et fastlegetilbud. Hvis legen for eksempel ikke ønsker å gi p-piller eller henvise til abort eller kunstig befruktning, må vedkommende ta et valg om han vil være fastlege eller ikke. Man kan ikke innføre en rett til å utføre et yrke man ikke ønsker å utføre, sier Kåss.”

Fastlegeordningen er nærmest et monopol, og det er svært mye vanskeligere for en lege å kunne drive et effektivt og konkurransedyktig tilbud utenfor denne ordningen; fastlegeordningen er jo sterkt subsidiert. I sitatet ser det også ut som om det settes likhetstegn mellom det å være lege og det å være fastlege - det å være lege omtales et yrke. Dette ligger nært opp til å være uttrykk for en totalitær tenkemåte; det er jo det å være lege som er et yrke, men å være fastlege er å delta i en statlig ordning.

Så det å si at ”hvis du ikke vil følge myndighetenes diktat kan du prøve å klare deg utenfor fastlegeordnigen” er et eksempel på grovt maktmisbruk.

Vi kan på et vis forstå at regjeringen, som altså styrer det offentlige helsevesen, vil at pasientene skal møte en enhetlig praksis. Men når dette går ut over helsepersonellets samvittighet blir det opplagt en konflikt.

Men slike uløselige konflikter må oppstå når helsevesenet er statlig. Problemet er altså at helsevesenet er statlig. Det som da er løsningen er en full privatisering av helsevesenet.

Da vil enhver lege og ethvert sykehus kunne håndtere abortsøkende (og alle andre) i samsvar med egen samvittighet helt uten statlige pålegg og statlige diktat. Da ville ingen bli tvunget av myndighetene til å handle i strid med egen samvittighet.

Vi vil igjen si at DLF er tilhengere av kvinners rett til selvbestemt abort, men vi er også tilhengere av den enkeltes rett til ikke på noe vis å medvirke til at abortinngrep blir utført.

Vi har derfor stor sympati med disse legene, men dersom de vil ha en fullstendig prinsipiell løsning på dette problemet bør de gå inn for en fullstendig privatisering av helsevesenet.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10043190