Flere hundre mennesker har frosset i hjel i den pågående kuldebølgen forteller avisene. Dagbladet skriver for eksempel at ”Mer enn 420 kuldedøde i Europa. Kuldebølgen i Europa har til nå krevd mer enn 420 menneskeliv, og nå spår meteorologene mer snø og kulde … ”.
Dette er forferdelig. Men naturkreftene er sterke og det er lite vi mennesker kan gjøre med dem. Eller?
Det finnes visstnok enkelte forskere som hevder at vi mennesker kan påvirke klimaet. De hevder at vi ved å handle på bestemte måter kan gjøre jorden varmere, dvs. de mener at vi kan få i stand en global oppvarming. Hvis vi skulle klare å få i stand noe slikt ville det bli varmere og færre mennesker ville fryse i hjel. Dette må vel være en god ting.
Hva er det disse forskerne mener? Jo, de mener at ved å øke CO2-andelen i atmosfæren vil gjennomsnittstemperaturen stige – det vil altså bli varmere over hele kloden, derav navnet ”global oppvarming”.
Hvordan mener de at dette kan skje? Dersom vi mennesker intensiverer brenningen av fossile brennstoffer, en prosess som frigjør CO2, vil vi derved heve gjennomsnittstemperaturen. Mao. dersom vi i enda større grad kjører privatbil, tar flere flyturer, og i større grad bruker kullkraft (og ikke atomkraft som ikke slipper ut CO2 ved energiproduksjon) vil vi gjøre kloden varmere og færre vil fryse i hjel! Privatbilismen vi altså redde liv!
Dette vil være noe som politikere flest begjærlig vil gripe fatt i. De vil, altså for å redde liv!, subsidiere bilkjøring, kreve at biler i større grad skal gå på tomgang, og gjøre det enklere og billigere å fly! De vil også stenge atomkraftverk og bygge flere kullkraftverk.
Det finns dog andre forskere som hevder at slike utslipp av CO2 har liten eller ingen innvirkning på klimaet. De hevder at det er solen som styrer klimaet, og at de variasjoner vi opplever her på jorden er utslag av variasjonene i solaktiviteten (og enkelte andre parametere som vi ikke går inn på her).
Vi heller nok til å mene at det er disse forskerne som har rett, men vi i DLF er svært forskjellige fra andre politikere.
Når de andre politikerne får høre om dette – at man ved å øke uslippet av CO2 kan redde liv – vil de nok innføre politiske tiltak av den type vi har skissert over. De vil nok ikke finne noen god begrunnelse for denne politikken, men siden denne politikken vil gi dem makt vil de ikke nøle med å sette den i verk allikevel; mangel på holdbare begrunnelser har aldri lagt noen demper på maktkåte politikeres styringsiver.
Vi vil si at slike tiltak vil være bortkastet i den forstand at de ikke vi ha den effekt politikerne ønsker (men på den annen side, ingen av de tiltak politikerne innfører har den ønskede effekt). Vi mener også at de vil være skadelige på sikt fordi de fører til en reduksjon i individuelle frihet.
Hva er det da som kan føre til at færre eller helst ingen fryser i hjel? Det som kan løse denne type problemer er velstand. Jo mer velstående man er, jo mindre er sannsynligheten for å bli rammet av negative ting: sult, sykdom, ulykker; dette fordi velstand setter en i stand til å beskytte seg mot slikt.
Men velstand er bokstavlig talt resultatet av produksjon og verdiskapning. Det som kan sikre velstand er derfor én ting: en sikker eiendomsrett. Eiendomsrett innebærer at den som produserer noe får beholde det han produserer (slik at han kan bytte til seg det andre har produsert).
Dersom eiendomsretten ikke er sikker, og det er den ikke hvis den som produserer noe blir fratatt det enten av staten eller av kriminelle, og man ikke kan regne med å få beholde det man skaper/tjener, vil man arbeide/produsere mindre, og det blir liten eller ingen velstand.
Det eneste som over tid kan føre til at færre fryser i hjel er at man har en politikk som sikrer individuell frihet, men tiltak for å endre klimaet er skadelige for velstanden og er ellers et slag i luften.
.
.
.
.
.
.
.
.
http://www.dagbladet.no/2012/02/06/nyheter/ver/utenriks/20110381/