Thomas er den svenske masemorderen Thomas Quick, og Sybil led av schizofreni i en variant som innebar at hun egentlig var 16 helt forskjellige personligheter. Grunnen til at Sybil er kjent er at det ble laget en film om hennes lidelse med Sally Field i hovedrollen.

I årene fra 1990 tilsto Thomas Quick en rekke uoppklarte drapssaker både i Sverige og Norge. Han tilsto henimot 40 drap. Quick ble definert som sinnssyk, og det var hans ulike psykiatere fikk frem hans tilståelser. I de fleste av disse sakene avsluttet da politiet etterforskningen og erklærte saken som oppklart, dette selv om det ikke i noen tilfeller fantes tekniske bevis som virkelig viste at Quick hadde begått disse drapene, og selv om flere opplysninger Quick ga i disse sakene ikke stemte med kjente fakta.

Sybils psykiater ble fascinert av hennes ulike personligheter. Noen av dem er slik forklart på wikipedia:
1. Vanessa: Holds Sybil's musical abilities, plays the piano and helps Sybil pursue a romantic relationship with Richard. She's a young girl, possibly 12 years old (that's what Richard says and Vanessa doesn't dispute).
2. Vicky: 13 year old who speaks French, a very strong, sophisticated and mature personality who knows about and has insight into all the other personalities, though Sybil does not. (states age when she is looking in the mirror at her doctor's home)
3. Peggy: 9 year old who speaks like a little girl. Holds Sybil's artistic abilities, often appears while crying hysterically due to Sybil's fears. She has many misconceptions; for instance, she doesn't know that she is in New York City and, instead, thinks she is in the small town that Sybil grew up. Peggy feels the greatest trauma from her mom's abuse, often feeling sad/depressed and unable to find happiness. Her biggest fears include the green kitchen, purple, Christmas, and explosions.
4. Sybil Ann: Around 5-6 years old. Very shy.

Sybils historie var en av de viktigste i fremveksten av teorien om ”split personalities”, en teori som eier at i en persons bevissthet kan de bo en rekke ulike individer (dvs. kun deres personligheter), og at under visse forhold kan disse ulike personligheter tre frem – samme fysiske person kan da i ulike situasjoner opptre helt forskjellig (hele listen listen er på finne på wikipedia).

Men nå er det kommet en bok – ”Sybil Exposed” - som viser at Sybils historie var løgn fra ende til annen. Vi siterer fra omtalen på amazon.com: ” In her news-breaking book Sybil Exposed, journalist Debbie Nathan gives proof that the allegedly true story was largely fabricated. The actual identity of Sybil (Shirley Mason) has been available for some years, as has the idea that the book might have been exaggerated. But in Sybil Exposed, Nathan reveals what really powered the legend: a trio of women—the willing patient, her ambitious shrink, and the imaginative journalist who spun their story into bestseller gold.” (Så vidt vi forstår er bokens poeng tydeligere enn omtalen her, omtalen her sier kun ”largely fabricated”.)

Sybils historie var bløff. Hva så med Thomas Quicks historie? Han har i ettertid trukket tilbake alle tilståelsene. Skal vi tro ham nå har han ikke begått noen av de drapene han tilsto. (TV-reportasjonen hvor han sier dette er linket til fra wikipedia.)

Disse historiene er her kun meget kort gjengitt, og man kan finne ut mer ved å følge linkene nedenfor.

Hva kan man lære av disse historiene? At psykologer er lettlurte er en opplagt ting, men vi skal fokusere på noe annet: hvorfor løy disse to personene? Hvorfor fortale de ting som ikke var sant?

En omtale av boken som Sybil forteller at ”Sybil … was trying to please her therapist, in order to get from her sodium pentothal injections to which the therapist had addicted her.”

Så hun sa det hun sa for å få dop fra sin lege. Hvis hun fortale det legen ville høre så fikk hun en sprøyte.

Hva med Quick? I en serie intervjuer med ham sendt svensk TV for et par år siden fortalte han at dersom han tilsto forbrytelser så fikk han narkotika av sin lege. Jo mer han tilsto, jo mer fikk han. (Dagbladet gir følgende beskrivelse som ikke er helt korrekt: ” Morderen Thomas Quick var en forferdelig, dopet figur som ble født under terapi”.)

Så i begge disse tilfellen løy disse to personene til sine psykiatere (og i Quicks tilfelle til politiet) for å få dop. Resultatet var at en rekke drapssaker feilaktig ble ansett som oppklarte og den virkelige etterforskningen ble stanset, eller det ble satt i gang en industri som hadde som formål å helbrede syke mennesker, men hvor hele grunnlaget for innsatsen – ”split personalities” i hovedsak var oppspinn.

Praktisk talt alt dette og en rekke lignende tilfeller kunne ha vært unngått dersom narkotika hadde vært lovlig.
.
.
.
.
.
.

http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Quick

http://en.wikipedia.org/wiki/Sybil_%281976_film%29

http://www.amazon.com/Sybil-Exposed-Extraordinary-Multiple-Personality/d...

http://www.dagbladet.no/2009/05/23/nyheter/utenriks/thomas_quick/sverige...