”Sokrates og sjøpungen” er den litt spesielle tittelen på en ny bok av Bjørn Vassnes, en bok hvor forfatteren spør om vi ”flykter fra kunnskapen”, dette fordi kultur- og samfunnseliten har ødelagt mye av respekten for kunnskap i Norge.

Disse to poengene er hentet fra en artikkel i Aftenposten i går 8/11, og sitatene ovenfor er hentet fra den. Vi siterer videre fra Aftenposten: Vassnes sier at ” Norge er et teknologidrevet kunnskapssamfunn, men et land uten stor nok respekt for kunnskap”. Før vi går videre vil vi bare si at Vassnes ser ut til å være en mann det er verd å lytte til: Han er opprinnelig litteraturviter, men er blitt Norges fremste vitenskapsjournalist innen naturvitenskap og teknologi. Han har TV-bakgrunn og startet suksessprogrammet Schrödingers katt på NRK. Vassnes er blitt berømmet for sin aktivitet; han har bla. fått Gullpennen og Fritt Ords honnøpris.

Noen momenter:

”Norges sterkt nedslitte infrastruktur i samferdsel og kraft er et symptom på nedvurderingen av naturvitenskap og teknologi. Kunnskapen blir for ofte styrt og overstyrt av forvaltning og politikk, …. Resultater fra oppdragsforskning er blitt endret når de ikke har passet oppdragsgiverne”

”Skole: Få land bruker mer penger på skole. Men skolen er byråkratisert og lærernes autoritet ødelagt ved at elevene er gjort "ansvarlige for egen læring". Respekten for konkret kunnskap er svekket. Det har ført til dårlige ferdigheter i norsk og matematikk for en stor del av elevene, som nasjonale og internasjonale tester har vist.”.

”… hovedarkitekten bak ødeleggelsen av lærerrollen [var] SV, …”

”Høyere utdannelse: Skoleproblemene forplanter seg til universiteter og høyskoler. … [hele] en av tre studenter som startet i 1999 [hadde] ikke fullført ti år senere. Realfagene er i særlig trøbbel, og ingeniørstudenter har kritisk dårlige mattekunnskaper”.

” Hva er forklaringen? … Han finner mye av forklaringen på mentaliteten som [nå] preger norsk samfunnsliv … [i holdninger som dominerte] noen tiår tilbake, da marxist-leninistene hadde meget stor innflytelse på akademia, medier og forlag. Naturvitenskap og teknologi ble betraktet som liksom-objektive instrumenter for maktutøvelse. Miljøkrisen og atomtrusselen ble indikasjoner på dette. "Alternativ" kunnskap, humaniora og samfunnsfag ble hevet opp. Ideologi ble dyrket, ikke kritisk holdning til fakta.

Slik ble kunnskap kraftig relativisert, og ideologi fikk overstyre vitenskap for en hel generasjon unge mennesker. Det forklarer hvorfor kunnskapskrisen ikke er et større tema i kultur- og samfunnseliten i dag: Det er de samme sekstiåtterne som styrer mye av norsk politikk, akademia og forvaltning i 2011” (sitat slutt).

Artikkelen inneholder dog noen punkter som skal innebære at det nå ikke er så ille som Vassnes beskriver, det skal være tatt grep for å rette opp mange av de feil som han påpeker.

Vassnes påpeker altså en rekke uheldige forhold, forhold som fundamental sett er et opprør mot og en avstandtagen til de ideer som opplysningstiden bygget på. Opplysningstiden sto for sekularitet, rasjonalitet individualisme og til en viss grad egoisme. Tilhengere av de gamle ideer likte ikke dette, og de laget sin motbevegelse, med tenkere som Kant og Hegel og Nietzsche og Kierkegaard og Marx i spissen, og en rekke som intellektuelle som bygget på disse. Det ble utviklet teorier som i en ekstrem form førte til Sovjet-Russland og Nazi-Tyskland, men som i en mildere form preget Vesten i mye av det tyvende århundre og resulterte i den velferdsstaten som i dag har nærmest universell oppslutning. Blant disse ideene er de ideer som Aftenposten gjengir fra Vassvik: relativisme, nedvurdering av kunnskap, nedvurdering av realfag, svekkelse av autoritet, ideologi trumfer fakta, osv. (mer om denne utviklingen kan man finne i Leonard Peikoffs bok ”The Ominous Parallells”.)

De holdningene Vassvik tar opp (og vi bygger kun på artikkelen i Aftenposten) er grunleggende filosofiske holdninger, og de danner grunnlaget for venstreorienterte stanpunkter og preger da alt politisk liv (den preger alt som slipper til i de store fora, som akademia, aviser, TV, etc.) Disse holdningene preger i dag altså alt intellektuelt liv, og de som har andre meninger og andre perspektiver slipper i alt for liten grad til.

Hele debatten foregår blant en utvalgt gruppe, og de diskuterer seg imellom hvordan de riktige standpunktene ikke har fått tilstrekkelig gjennomslag; det er derfor det går dårligere og dårligere. Vi i DLF vil si at de tiltakene som tas for å rette opp tilstanden og den negative utviklingen er bare er overfladiske, og at de ikke vil ikke ha noen betydelig effekt hvis vi ser et stykke frem .

Men uansett så er det bra at det iblant kommer til orde noen som på enkelte viktige områder har andre konklusjoner enn de som nærmest har monopolisert all debatt gjennom flere tiår. Vi får håpe at det som gjengis fra Vassnes’ bok i Aftenposten er et tegn på at andre som har avvikende standpunkter på viktige saksområder i økende grad vil slippe til i debatten i de store foraene.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Flykter-vi-fra-kunnskapen...