Berlusconi er gått av. Papandreou er gått av. Disse personene, ledere i hhv Italia og Hellas, går av pga den økonomiske krisen disse landene er kommet inn i under deres tid som ledere. På et vis er det riktig at de går av; de er symbolet på det som er gått galt. De er også ansvarlige for den politikken som er blitt ført.

Men de har ikke det hele ansvaret, ansvaret ligger hos de som har støttet politikken, og de som har stemt på de partiene som har ført denne politikken.

Hva slags politikk har det vært? Det har vært en politikk som har innebåret at alle skal få en mengde ting gratis fra det offentlige, og så skal befolkningen betale for dette gjennom skatter og avgifter – og det har ikke vært noen sammenheng mellom hvor mye man har betalt og hvilke tjenester man har fått, systemet er basert på det prinsipp at enhver skal yte ette evne og så skal han få etter behov.

Men dette er intet annet enn et system hvor alle får rett til å velte (noen av) sine kostnader over på andre: dette er et system hvor man får det man trenger (på viktige områder som skole, helsetilbud, pensjoner, etc.) så skal andre betale det det koster.

Dette høres for mange ut som en meget fristende deal. Den høres ut til å være for god til å være sann. Men det heter jo at hvis en deal høres ut til å være for god til å være sann så er den sannsynligvis for god til å være sann.

Dette systemet er altså slik at A, B, C, D og E betaler en (stadig økende) andel av det de tjener til det offentlige, og så skal A, B, C, D, E og F få en rekke tilbud fra det offentlige.

Men dette må føre til at de som mottar ting mer eller mindre gratis krever mer og mer, og at de som betaler blir pålagt større og større byrder. Videre må politikerne, for å bli valgt, love mer og mer, og etter hvert må de love mer enn de kan finansiere skatteinntekter, og da tar de opp lån. Det er derfor statsgjelden i alle velferdsstater øker og øker (unntatt i de som har olje).

Som sagt, denne dealen – betal litt i skatt og få en mengde ting gratis – er for god til å være sann.

Dette burde alle ha forstått. Når de ikke har gjort det så har de seg selv å takke for den elendige situasjon de er kommet i (eller vil kommet i) - i Hellas er det svært mange som går kraftig ned i lønn, som mister jobben og ikke kan finne en ny, og i enkelte tilfeller er det folk som kan gå dager uten mat. De som har skyld i dette er alle som har stemt for denne politikken, dvs. de som har stemt for den sosialdemokratiske politikken som er forutsetningen for velferdsstaten.

Det vil ikke gi noen endring å erstatte Berlusconi og Papandreou med andre folk. Å skifte ut disse er som kun å skifte kaptein på et skip som har fast kurs mot skjærene, det som må endre er kursen, kursen må legges om! Dvs. det som må endres er politikken. Så lenge politikken er den samme vil problemene bare blir større og større.

Hvis folk tror at disse utskiftingene vil bety noe så er de enda ikke rede til å gi opp en deal som de burde forstå er alt for god til å være sann. Reelle endringer/forbedringer kommer ikke før de har innsett at velferdsstaten er veien til fattigdom, nød og elendighet, og at kun en fri økonomi uten statlige støtte- og overføringsordninger kan gi et samfunn med fred, harmoni og velstand.