Velferdsstatens tilhengere sier som regel at man må ha statlige støtteordninger for å hjelpe de svake. Det er så mange, påstår de, som ikke kan klare seg uten offentlig hjelp, og derfor må vi ha et høyt skattenivå og en rekke ulike støtteordninger – ellers vil de svake ikke klare seg.

Liberalister innvender at det er noen få som ikke kan klare seg selv, og at man bør hjelpe dem. Liberalister har et positivt menneskesyn og er overbevist om at de aller fleste vil være med å hjelpe gjennom frivillige ordninger. Liberalister sier også at dersom man innfører statlige støtteordninger, finansiert ved skatter og avgifter som alle pålegges, vil det føre til at antall støtteordninger øker og øker, og flere og flere vil forsøke å komme seg inn på disse ordningene - ordningene vil altså omfatte flere og flere. Politikerne i valg lover flere og flere at staten skal hjelpe dem og ta seg av dem, og folk flest stemmer villig vekk på disse politikerne; det virker som om drømmen mange har er å ”komme inn som en utgiftspost på statsbudsjettet”.

Men liberalister vet at denne utviklingen er skadelig på sikt fordi den vil føre til at skatter og avgifter øker og øker, og til at flere og flere på ulike vis vil forsøke å komme seg unna det stadig økende skattetrykket (ved å jobbe mindre, ved å jobbe svart, ved å emigrere). Økede skatter og avgifter er skadelige fordi de virker demotiverende på de som arbeider produktivt, dvs. på de som skaper den velstanden vi alle nyter godt av.

Til å begynne med omfattet støtteordningene noen få mennesker som virkelig var fattige. Men i dag er dette støttesystemet blitt så enormt at det omfatter alt og alle.

Vi kom over et eksempel for noen dager siden på hvor absurd dette systemet er blitt. Vi siterer fra Dagbladet.

”Sissel [Kyrkjebø] og [idol-vinner] Kurt [Nilsen] kan få offentlig støtte.
Norge kan få en ny, offentlig støtteordning for kommersielle artister som vil satse internasjonalt.

Initiativet kommer fra Arnfinn Bjerkestrand, som er en sentral mann i de offentlige støtteordningene som allerede finnes [!!]. Han er styreleder for Fond for utøvende kunstnere (FFUK), og sitter i Kulturrådet.

- Det er en tendens at etablerte artister kommer inn på ordinære støttemidler, som FFUK og Kulturfondet. Med den utviklingen musikkbransjen er i nå - med fallende inntekter - vil presset forsterke seg, sier Bjerkestrand….” (sitat slutt)

Så den nye svake gruppen som nå er i ferd med å komme inn på statsbudsjettet er popartister som vil satse internasjonalt.

Ja, i velferdsstaten er det ingen grenser mht det å skape svake grupper som bør få støtte.

La oss for ordens skyld si at DLF er imot alle offentlige støtteordninger, og at dersom det var en mulighet for at Sissel eller Kurt ville kunne gjøre suksess internasjonalt så er det folk som er villige til å satse egne penger på dem.
.
.
.
.
.
.
http://www.dagbladet.no/2011/09/24/kultur/politikk/musikk/kurt_nilsen/si...