Nyhetskommentarer

DLF legges ned

DLFs landsmøte har vedtatt å legge ned DLF fra 31/12-2017. DLF stilte første gang til valg som et liberalistisk parti ved valget i 1997, og fra 2001 var DLF et konsekvent liberalistisk parti. Det primære formål med DLF var dog ikke å komme inn i kommunestyrer eller inn på Stortinget, formålet var å spre ideer om individuell frihet gjennom de kanaler som er åpne for politiske partier.

God jul og godt nytt år!

I tider som disse er man utsatt for så mye påvirkning fra ulike hold at man lett kan komme til å glemme julens virkelige budskap.

Julen er en tid for å fokusere enda mer enn vanlig på feiring, på å være sammen med familie og venner, på å gi hverandre gaver, på velvilje overfor andre mennesker.

Ayn Rand og Donald Trump: sjelefrender eller erkefiender?

Som nevnt her på stemDLF.no 29. november ble DLFs leder Vegard Martinsen invitert av Ny Tids redaktør til å skrive en artikkel på inntil 1000 ord om om Ayn Rands mulige innflydelse på Donald Trumps administrasjon. Martinsen skrev en artikkel på 1600 ord, og sendte inn denne sammen med en versjon av artikkelen som var blitt forkortet til 1000 ord. Nedenfor er gjengitt den lange versjonen; det som ikke var med i den korte versjonen er satt i kursiv.

$$$$$$$$$$$

«Det internasjonale gjennombruddet»

Tittelen vi har valgt er ikke spesielt informativ, men det at den er satt i anførselstegn betyr noe: det er tittelen på en bok, til og med en svært viktig bok som nettopp er kommet ut. Etter vårt syn burde boken ha hatt en tittel som gjorde at den ville vekke oppsikt i bokhandlenes utstillingsvinduer, dette er en bok som virkelig «tør der andre tier» (for å bruke Dagbladets gamle slagord, et slagord de naturlig nok ikke bruker lenger).

Ny Tid over kanten og utfor stupet – svar til «USA på Rand-en»

I sin november-utgave publiserte Ny Tid en artikkel med tittelen «USA på Rand-en». DLFs leder Vegard Martinsen sendte inn følgende tilsvar:

Mark Twain sa en gang at «if you read newspapers, you are misinformed». Leser man norsk presse får man stadig bekreftet dette, men sjelden i den grad som man ser i Matthew Harles artikkel «USA på Rand-en», publisert i Ny Tids november-utgave.

Kommunismen fyller 100 år

Hvis vi setter kommunistenes kupp i Russland i november 1917 som kommunismens begynnelse, fyller kommunismen i disse dager 100 år. Enkelte hevder fortsatt at kommunistenes overtagelse av makten i Russland var en revolusjon, men det var et kupp. F.eks. skriver Russland-eksperten Odd Gunnar Skagestad følgende i sin ferske bok "Fra Lenin til Putin": Oktoberrevolusjonen, som ble gjennomført 7. november 1917, var i realiteten et statskupp .... Det var et kupp som skulle utløse en langvarig, grusom borgerkrig og over 70 år et totalitært partidiktatur (s. 24).

Hva skjer i Saudi-Arabia?

Saudi-Arabia er et stort land som man egentlig vet lite om. Det er lukket, og store deler av landet er forbeholdt muslimer, dvs. det er forbudt for ikke-muslimer å være der – enkelte omtaler landet som «apartheidstaten i Midt-Østen». Det styres av en konge, og kongefamilien er svært stor; visstnok består den i tillegg til kongen av 70 000 prinser og prinsesser (en mann kan under ideologien som råder der ha fire koner ad gangen, og det er lett for menn å oppnå skilsmisse ....).

Simen Ekerns «Folket, det er meg»

(Denne bokomtalen er skrevet av DLFs leder Vegard Martinsen.)

Valgresultatet

Valget og valgkampen er over (for denne gang, men vi advarer, det kommer en ny om mindre enn to år!), og vi vil da heldigvis ikke se så mye til politikerne på TV og i avisene som vi har måttet lide oss igjennom de siste ukene.

Og som alltid etter et valg kommenteres valgordningen, for det som nesten alltid skjer skjedde også denne gangen: den siden som tapte fikk flest stemmer. Dagbladet skriver: De rødgrønne fikk nesten 16 000 flere stemmer, tapte likevel.

Valget

Om en uke det valg, og velgerne har et stort antall partier å velge imellom. I mange fylker er det om lag 15 partier som stiller, og disse representerer opptil flere ulike politiske synspunkter. Partiene kan deles inn i flere grupper: det finnes en-saks-partier, status-quo-partier, opposisjonspartier, vensteradikale parter, og til og med ideologiske partier. Det finnes også partier som egentlig ikke er partier, fordi deres programmer er enten totalt virkelighetsfjerne eller fullstendig inkonsistente (noen av partiene er å finne i flere av disse kategoriene).

Syndiker innhold