Dagsrevyen sendte mandag 17/3 en reportasje som viste hvor flott det nye Munch-museet skal bli. Planleggingen av museet er kommet langt, og det skal åpnes våren 2019. Men: Oslo kommune vet ennå ikke hva den endelige prislappen blir.

Kulturbyråd i Oslo Hallstein Bjercke sa at vi er satt til å forvalte en verdensarv. Munch hadde 19 000 internasjonale medieoppslag i fjor og det sier litt om interessen for Munch. Vi har tenkt å lage et museum for den kunstinteresserte verden.

Journalisten følger opp: Verdensarven etter Munch teller 28 000 verk; malerier, skisser skulpturer, fotografier, som er i samlingen til Oslo kommune … Foreløpig er prislappen [for museet] på over 2 milliarder kroner, men fremdeles er det mye som mangler i dette regnestykket. Kostnadene for blant annet inventar, flyttekostander og uteområder er ennå ikke avklart.

Byråden igjen: Vi vet at dette er et kostbart prosjekt, men å gjette på tall det ønsker ikke jeg å gjøre.

Kommentatoren sier: Totalprisen for omstridte Lambda [bygget som skal huse museet] skal legges frem for politikerne i hovedstaden før sommeren , og så stiller hun følgende spørsmål til byråden: Kan det koste mer enn 3 milliarder kroner? og byråden svarer det skal bystyret få et forslag på i juni på hva det skal koste, og så skal de behandle det.

Journalisten: men vil du utelukke at prisen kan bli så høy?

Byråden: Jeg vil ikke utelukke eller bekrefte noen tall før jeg har tall.

Byråden sier at han ikke vil gjette på tall, ja, han sier til og med at han ikke har tall. Men da er det jo nettopp å gjette på tall han og de beslutningstagerne gjør når de setter i gang et slik stort prosjekt uten å ha en noenlunde presis anelse om hvor mye det vil koste. Kostnadsoverslagene spriker mellom 2 milliarder kroner og de 3 milliarder som journalisten antyder. Dette er et ganske kolossalt sprik. Politikerne i Oslo har satt i gang dette mens kostnadsoverslagene pr i dag spriker med 50 %! Byråden sier at han ikke vil gjette, men det at prosjektet ikke har noe i nærheten av et realistisk prisoverslag gjør at hele dette prosjektet kostnadsmessig sett er basert på gjetninger.

Men det er ingen fare for de sittende politikere - vi er ikke helt komfortabel med å kalle dem «ansvarlige politikere» - for regningen skal jo uansett skyves over på skattebetalerne.

Og slik er det det fungerer. Politikere vedtar kostbare prestisjeprosjekter, har liten eller ingen peiling på kostnadene - men vet at velgerne om igjen og om igjen gjenvelger dem slik at de kan fortsette å øke skattetrykket slik at de kan fortsette å sette i gang nye store prestisjeprosjekter som de samme politikere kan sole seg i glansen av.

DLF er imot alle offentlige bevilgninger til slike ting.

Ja, Munchmuseet er en svært viktig kulturinstitusjon, men etter vårt syn skal slikt finansieres av frivillige bidra og av sponsormidler. Vi vil ikke at de som ikke er interessert i kunst skal tvinges til å betale for elitens kunstinteresse, vi vil at hver enkelt skal få beholde sine egne penger og bruke dem slik de selv finner er best og riktig.
.
.
.
.
.
.
http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19031714/17-03-2014#t=20m3s