Følgende tekst ble nylig sendt til Aftenposten:

Aftenposten trykte 18/11 et leserbrev som inneholdt følgende: Staten skal ikke betale for dine fritidsaktiviteter. Da jeg leste det, ble jeg sint. Vi betaler faktisk indirekte for aktivitetene [via skatter og avgifter, og derfor bør staten fortsette å støtte frivillige aktiviteter].

Innsenderen har et poeng, men det er en inkonsistens: er det riktig at det som kalles «frivillighet» skal kunne finansieres av noe som skjer med tvang? Skatter og avgifter blir som kjent krevet inn med tvang og trusler: betaler man ikke blir man straffet og i verste fall kastet i fengsel.

Videre er det slik at grunnen til at staten forsøker å redusere enkelte utgifter er at det er alt for mange gode tiltak staten må bruke penger på, mens mengden penger man kan bruke er begrenset.

En konsistent måte å gjøre dette på er å la alle beholde sine egne penger, dvs. at staten ikke skal kreve dem inn i skatt, og så kan enhver bruke så mye han eller hun måtte ønske til alle mulig frivillige aktiviteter: teatergrupper, idrettslag, musikkorps, etc. Men da må man også betale med egne penger for skole, helsetilbud, kultur, etc.

Først under en slik ordning vil det som i dag kalles frivilligheten virkelig være fullt ut frivillig.
.
.
.
.
Innlegget ble umiddelbart refusert, og er da del fire i vår ukentlige serie med refusjoner fra Aftenposten.