Å «ikke se elefanten i rommet», et uttrykk som er mere kjent i engelskspråklige land enn i Norge, betyr at det er et meget viktig faktum i et tema som diskuteres, men som alle ignorerer.

Vi kom til å tenke på dette uttrykket da vil lest følgende artikkel fra The Telegraph: Immigration: the real cost to Britain

Noen få utvalgte poenger fra artikkelen: Først gjengis den påstand at immigration is great. According to a new report from University College London, those arriving on these shores between 2001 and 2011 put roughly £25 billion more into the economy than they took out …

Men kostnadene var større: Between 1995 and 2011, those originally from Europe – whether they arrived under Heath, Thatcher, Blair or Cameron – added just £4 billion to Britain’s economy. Meanwhile, those who came from further abroad – the West Indies, India, Australia etc – took out £118 billion. It’s hard to call that a good deal.

During that period between 1995 and 2011, the total net contribution to the public finances of European immigrants, new and old, was – as mentioned above – £4 billion. But at the same time, the British-born population took out a staggering £591 billion more than it put in.
That, ultimately, is why we’ve got a deficit: because the average Briton is getting more services from the state than he or she is willing to – or, more charitably, has been asked to – pay for. Non-European migrants are even more of a drain on the Exchequer,

Det er flere poenger i artikkelen enn det vi har nevnt over, og vi anbefaler den, men det som er elefanten er illustrert i følgene sitat (som også er gjengitt over): those who came added £4 Billion, but took out £118 … Britons are getting more services from the state than the pay for.

Men dette handler ikke om innvandring, det handler om en stat som deler ut goder og som skal ha betaling for dette i form av skatter og avgifter, en inntektspost som alltid viser seg å være for liten: people get more services from the state than they are willing to … pay for.

Dette handler om velferdsstaten. Det artikkelen egentlig forteller er at velferdsstaten ikke er bærekraftig.

Men dette er det få som våger å si. Velferdsstaten er et gjennomført umoralsk og ineffektiv system som ikke er bærekraftig. Men som sagt, få innrømmer dette.

Den fører til stadig større negative effekter på alle områder, det er et system som får folk til å tro at de er rike arvinger uten å være det, og som det heter: «det skal god rygg til å bære gode dager hvis de gode dagene ikke er resultat av eget arbeid». (Vi i Norge klarer oss rimelig godt for tiden, men dette skyldes oljen som noen amerikanere tilfeldigvis fant, og vi lever i betydelig grad godt av å beskatte dem …).

Man kan si at det har virket bra i noen land hittil, men de store problemer i denne omgang er at alle problemer den fører med seg legges på andre poster enn der de hører hjemme.

De problemer som artikkelen forteller om handler egentlig om problemer i velferdsstaten, men det artikkelen sier er at problemet er innvandring.

DLF er for et system med full individuell frihet, noe som innebærer at den enkelte forsørger seg og sine, og ikke har noen rett til å få skole- eller helsetilbud eller pensjoner eller trygder fra det offentlige. Han skal da heller ikke ha noen plikt til å betale inne noe til staten for slike utgifter. I så fall vil det ikke være mulig å få mer fra staten enn man betaler inn, noe som ifølge artikkelen er det store problemet.

Det er kun ett slikt system – laissez faire kapitalisme - som er bærekraftig.

At velferdsstaten ikke er bærekraftig blir mer og mer opplagt, men det er ingen – bortsett fra liberalister - som identifiserer dette.

Og siden det er så få av oss har vi ingen innflytelse på politikken, og den politikken som føres vil derfor bare vokse i fremtiden.

Den som lever lenge nok vil få bekreftet dette.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/immigration/11210687/Immigration-...