Hvis det virkelig er slik som det ser ut til nå i Treholt-saken, står vi overfor en kolossal skandale, en skandale som viser at det norske rettsapparatet (inkludert politiet) er korrupt og inkompetent på et nivå og i et omfang som overrasker selv oss.

Men først litt bakgrunn. Treholt var en typisk Ap-broiler, og ble etter hvert byråsjef. Han mente at han selv - bak ryggen på de valgte politiske myndigheter - kunne skape fred mellom øst og vest, og drev i det skjulte en virksomhet som en slags privatpraktiserende utenriksminister med hovedoppgave å bedre forholdet mellom de demokratiske og nokså frie landene i vest, og kommunistdiktaturet Sovjetunionen. Naivt? – Ja, og aktor Lasse Qvigstad stilte flere ganger under rettssaken følgende spørsmål: ”Hvor naiv går det an å bli da Treholt?”. Mange mennesker er så naive som dette, men de færrest kan handle på basis av en slik naivitet med så store konsekvenser som Treholt kunne.

Han reiste omkring i Europa og overleverte hemmelige dokumenter til folk som satt høyt i KGB, og for dette mottok han betydelige pengebeløp. (Han mottok også penger for konsulentoppdrag for Saddam Huseins diktatoriske regime i Irak.) Treholt er altså ingen forfulgt uskyldighet.

Treholds virksomhet ble oppdaget, han tilstod mye av det han ble tiltalt for, han ble stilt for retten og dømt til 20 års fengsel. I fullt samsvar med norsk praksis sonet han bare en liten del av den straff han var idømt, han satt i fengsel i kun åtte år.

Men hvor stor spion var han? Hvor alvorlige og viktige var de hemmeligheter han ga til russerne? Hvor viktig var han for regimet i Kreml? Han mente selv at han ikke hadde gitt viktige dokumenter til russerne - han mente altså at han ikke var noen stor spion.
For å måle hvor stor spion han var så man på hvor mye penger han hadde mottatt. Og det er her påstandene om pengebeviset kommer inn. I rettssaken ble det fremlagt bilder av Treholts koffert full av penger, og dette fotoet ble hevdet å være tatt i Treholts leilighet før han ble arrestert.

Nå hevdes det at man ikke hadde noen bevis for at Treholt var en storspion, og POT laget derfor et falsk bevis – etter at han var arrestert tok de den beslaglagte kofferten, fylte den med penger og fotograferte den i POTs lokaler. Så la man fotografiene frem i retten og hevdet at bildet var tatt på Treholts soverom før han ble arrestert. De som hevder dette er noen av de som selv var med på å lage dette falske bildet.

POT skal altså ha fabrikkert dette beviset for å ha en begrunnelse for påstandene om at Treholt var en storspion. Det er tidligere tjenestemenn i POT som nå hevder dette.

Er påstandene om forfalskningen troverdige? POT hadde i en rekke saker tidligere under den kalde krigen etterforsket personer som de mistenkte var spioner for Sovjet, men uten å finne bevis, og da uten at bevis ble fabrikkert. Videre hevder personer som da var høyt opp i POT, blant dem mannen som var den fremste av de som etterforsket Treholt, at bevisene ikke er fabrikkert.

På den annen side ble Treholt-saken en enorm prestisje-sak, og hvis det etter en stund viste seg at Treholt kun var en ubetydelig spion, så ville dette muligens ha blitt et stort prestisjenederlag for POT.

Slik det ser ut nå så ser det ut til at dette viktige beviset er en forfalskning. (Det kan på bildet ses rester etter en tape som ble satt på kofferten etter arrestasjonen, det kan på bildet sees et parkettgulv, mens gulvet i Treholts soverom ikke hadde parkett.) Hvis dette er korrekt så er dette en kolossal skandale. Men dette er ikke den eneste store skandale innenfor det norske rettsapparat. Det skulle bare være tilstrekkelig å nevne Fritz Moen-saken og Liland-saken.

Vi mener at alt dette må undersøkes grundig av kompetent personell, og mye tyder på at man ikke kan finne slike i Norge. I så fall må man hente inn folk utenfra.

Uansett, hvis påstandene om forfalskning er riktige så er dette en kolossal skandale. Norsk rettsapparat må endevendes, og alle som er involvert – politifolk, folk i påtalemakten, dommere – bør få et kurs i etikk og bevisvurdering.

Spesielt bør de læres opp slik at de 100 % godtar prinsipper om at ingen skal betraktes som skyldig inntil dette er bevist hinsides enhver rimelig tvil, at bevis skal håndteres på en forskriftsmessig måte, at man ikke skal lyve eller vitne falsk, at man ikke skal bruke tortur eller vold overfor mistenkte, at man ikke skal la personlige hensyn eller prestisje komme foran fakta, og at man skal la enhver tvil komme tiltalte/mistenkte til gode. Det ser ut til at disse ekstremt viktige prinsippene i alt for liten grad blir overholdt av det norske rettapparatet, dvs. politi og domstoler.

Har vi noe håp om at man i nærmeste fremtid kan få til en slik opprensking i det norske rettsapparatet? Nei, skal noe slik skje da må det mer fundamentale endringer til.

Dette er et svært viktig spørsmål da man ikke kan opprettholde et sivilisert samfunn dersom man har et korrupt og udugelig rettsapparat.
.
.
.
.
.
.

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7299699

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10027385

http://www.dagbladet.no/2010/09/20/magasinet/arne_treholt/spionasje/poli...