I anledning av at Magazinet her besluttet å publisere tegninger av Muhammed vil vi bemerke følgende: Ytringsfrihet - rettet til å gi uttrykk for de meninger man måtte ha - er et umistelig gode. Og selv om oppslutningen om den i Vesten er svært stor, så er den i dag i praksis på vikende front.

Ytringsfrihet i praksis er ikke noe selvsagt og ukontroversielt. Ytringsfriheten er å sammenligne med en viktig, men lite brukt, sti i vanskelig terreng og gjennom en tett krattskog, en krattskog som raskt vokser til og som kan gjøre stien umulig å benytte. Derfor er det viktig at stien iblant gås opp, og at noen brøyter seg vei igjennom det krattet som en gang i blant er i ferd med å gjøre stien ufremkommelig. Vi vil derfor erklære vår støtte til alle de som har kjempet for ytringsfrihet opp igjennom historien. La oss nevne at vi beklager sterkt at personer i Norge er blitt stilt for retten for å ha benyttet seg av en rett som burde vært selvsagt.

Vi tenker da på folk som Hans Jæger med "Fra Kristiania-Bohêmen", Arnulf Øverland med "Kristendommen: den tiende landeplage", Agnar Mykle med "Sangen om den røde rubin", Jens Bjørneboe med "Uten en tråd", og nå redaktør av Magazinet, Vebjørn K. Selbekk, som trykker de danske tegningene av Muhammed.

Som kjent har danske muslimer gått mann av huse for å demonstrere mot publiseringen av tegningene i Jyllandposten; det er i islam forbudt å avbilde Muhammed.

Muslimene har selvsagt rett til å ha sin mening. I anledning av at Magazinet velger å publisere tegningene sier Ikhlaq Ahmad, talsmann i Islamic Cultural Centre, at "-Dette er å såre muslimenes hjerter. Vi jobber for å bygge bro mellom kulturer og religioner og bygge forståelse. Menneskeheten er i dyp krise, det skjer så mye vondt. Vi respekterer alle religioner og profeter og bøker fra Gud. Det er fredelige folks ansvar å respektere hverandres verdier. Og man må ikke såre andres hjerter".

Når vi leser Ahmads uttalelse kommer vi til å tenke på bibelordet "man ser splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget". Ahmads hellige bok beskriver enkelte jøder som "sønner og døtre av aper og griser", og gir følgende oppfording til muslimer: "drep de vantro hvor dere enn måtte finne dem!". Og ingen aviser i muslimske land har noen motforestillinger mot å publisere karikaturtegninger som er svært krenkende overfor for eksempel jøder. Så Ahmads oppfordring om å "bygge bro mellom kulturer" lyder noe hult. Dersom muslimer flest slutter opp om det han sier burde de arbeide for å fjerne det hat mot Vesten, inkludert jødehat, som kommer fra imamer og topp-politikere i muslimske land. Og de burde arbeide for at det skal bli tillatt å bygge kirker i muslimske land, og de burde arbeide for at også ikke-muslimer skulle kunne få besøke Mekka.

Som sagt, iblant må man ta et slag for ytringsfriheten for å vise dens motstandere at i Vesten er ytringsfriheten et gode som vi ikke vil gi slipp på. Og ytringsfrihetens motstandere finnes, selv om de ikke sier det med klare ord: Førsteamanuensis Oddbjørn Leirvik mener trykkingen av tegningene er lite annet enn en overlagt fornærmelse. Kirkens Nødhjelp tar i en pressemelding sterk avstand fra at Magazinet trykker de omstridte tegningene av islams skaper: "- Avisen sårer og provoserer våre muslimske brødre og søstre med vitende og vilje", sier Arne Sæverås, spesialrådgiver for fred og forsoning i Kirkens Nødhjelp.

Hva Norges tidligere stasminister mener leser vi på det alltid ypperlige document.no: "Magazinet har spurt Kjell Magne Bondevik om hva han mener om tegningene. Han er på den ulne human-kristne Stålsett/KN-linjen når han sier at ytringsfrihet er viktig, men man må respektere andres tro. [Document.no konkluderer at dette betyr at Bondevik egentlig mener] at tegningene ikke bør trykkes."

Generalsekretær i Norges Presseforbund Per Edgar Kokkvold støtter Magazinet, og redaktør Dag Herbjørnsrud i ukeavisa Ny Tid forsvarer også, prisverdig nok, Magazinets rett til å trykke tegningene: "- Jeg støtter ytringsfrihet i denne sammenhengen, og støtter Kokkvold. Men hvis muslimske aviser begynte å trykke masse tegninger av Luther som djevelens advokat, eller inviterte masse tegnere til å karikere kongen, hva ville vi sagt da? Hvis de hadde vært på et så lavt nivå ville absolutt Norge reagert, mener Herbjørnsrud. La oss skyte inn her at DLF også forsvarer alles rett til å karikere Kongen og Jesus og alle andre. Vi er overrasket over Herbjørnsruds "Norge ville ha reagert" - slike karikaturer finnes i stort antall allerede uten at noen reagerer.

Om publiseringen av tegningene innebærer at enkelte vil ytre seg på en måte som sårer muslimer, så kan vi bare si til dem: "velkommen i klubben". Ytringsfrihet innebærer at alle kan bli såret av andres meninger og uttalelser. Men dette må vi i Vesten leve med. Og det at vi må leve med slikt er prisen vi må betale - for øvrig en meget lav pris - for at vi trygt skal kunne gi uttrykk for de meningene vi selv har.