Med Sharons nylige hjerneslag er Israels fremste politiker ute av bildet. Sharon var aktiv helt til det siste, han hadde nettopp satt i gang dannelsen av et nytt parti etter i en årrekke å ha vært det konservative partiets sterkeste kort.

Sharon, kjent som en hauk, kom i det siste med utspill som mange hadde vanskelig å forstå. Han gikk med på dannelsen av en palestinsk stat på Vestbredden/Gaza, han trakk jødiske bosettere ut fra Gaza, og han gikk ut av Likud og dannet et nytt parti som skulle ligge mellom det konservative Likud og arbeiderpartiet.

Vi tror vi forstår at han gikk med på opprettelsen av en palestinsk stat. Han gikk med på dette kun av strategiske grunner og hadde aldri tenkt å gå med på dette i praksis - betingelsene som var knyttet til opprettelsen var slik at de aldri kunne gjennomføres i praksis. Vårt syn er at dette var en stor feil av Sharon; Israel bør aldri gå med på opprettelsen av en palestinsk stat på Vestbredden/Gaza. En slik stat vil kun være en base for angrep på Israel; vi bør huske at palestinernes mål er å eliminere Israel, og de betrakter opprettelsen av en palestinsk stat kun som et første skritt i den prosessen som går ut på å fjerne Israel. Dessuten hører disse områdene legitimt til Israel, de ble erobret fra Jordan og Egypt i kriger som disse landene startet mot Israel.

En annen årsak til at Sharon sa at han gikk med på opprettelsen av en palestinsk stat kan være at dette er noe USA ønsker. Ved å si at Israel går med på USAs krav om en palestinsk stat vil dette medføre at USA blir mer velvillig overfor Isreal mht økonomisk støtte og salg av våpen.

Vårt syn er dog at Israel bør si klart i fra at Vestbredden/Gaza hører legitimt til Israel og at det aldri vil bli noen palestinske/arabisk/muslimsk stat på disse områdene. De palestinere som ønsker å bo i et arabisk diktatur heller enn i det noenlunde frie og vestlig orienterte Israel bør emigrere til et arabisk land (slik også forutsetningen var da Isreal ble opprettet i 1948); vi må huske at de arabiske områder er på størrelse med Europa mens Israel er på størrelse med et gjennomsnittlig norsk fylke.

Om tilbaketrekkingen fra Gaza er vårt syn at Sharon innså at etter at Arafat var borte ville det bli åpen borgerkrig mellom de palestinske gruppene. Grunnen til at Sharon trakk bosetterne ut var at han ikke ville at de skulle havne i skuddlinjen mellom ulike palestinske terroristgrupper. Så langt ser det ut til at dette stemmer, Gaza er blitt et anarki med stadige skuddvekslinger, kidnappinger, etc.

Grunnen til at Sharon startet et nytt parti er for oss noe uklart, og vi vil ikke si mer om dette. Uansett, Sharon er borte fra israelsk politikk, og det er ingen som har i nærheten av hans status som kan fortette.

Hvem vil overta som den ledende politiker i Israel? Slik vi ser det er det tre kandidater, ingen av dem brukbare:

Fremst er kanskje Sharons vikar som statsminister, den meget intelligente Ehud Olmert. Men han har karakterbrister som gjør ham uegnet i enhver viktig posisjon. Olmert er i stor grad en opportunist som vi vil tro er villig til å inngå enhver avtale som kan fremme hans politiske ambisjoner på kort sikt.

En annen kandidat er Amir Peretz, sosialist og tidligere fagforeningsleder. Men han er nærmest en gangster. Kommer han i posisjon vil Israels aviser få gode tider, det vil bli nok skandaler å skrive om.

Størst favoritt er kanskje Benjamin Netanyahu , som er pro-kapitalist og en god orator. Som politiker er han, som vi så i hans statsminisiterperiode, meget svak. Han er også uegnet som Israels nye leder.

Uansett hvem som blir den nye lederen i Israel regner vi med at han vil klare å eliminere den atomtrusselen som Iran er i ferd med å utvikle. Israel har som regel klart å gjøre det som må gjøre når det har vært nødvendig. Men på alle andre områder er det god grunn til å være pessimist mht Israels fremtid. Som på mange andre områder ser det også her ut til at de som angriper Vesten blir møtt med liten motstand.