Ethvert kunstverk konkretiserer visse fundamentale verdier - en kunstner må nødvendigvis legge sitt verdisyn inn i det han skaper. Men det er én kunstart som skiller seg fra de andre: film er annerledes enn de andre.

En roman, et maleri, en skulptur, et dikt, en musikkverk, er som regel skapt av én person, mens en film er skapt av mange.

En film lages i et samarbeid mellom en regissør, en manusforfatter og skuespillerne. Siden en film er dyr å lage vil også de som finansierer filmen ha et ord med i laget om filmens innhold. Dette betyr at de verdier som konkretiseres i en film er mer allment aksepterte enn de verdier som som regel blir konkretisert i verker i andre kunstarter.

Dette betyr også at de verdier som kommer til uttrykk i et filmverk i større grad er mer akseptert i kulturen enn de verdier som kommer til uttrykk i en roman eller et maleri. (Nå er det også slik at filmer som regel lages for å appellere til et stort publikum, mens verker i andre kunstarter kun trenger et lite publikum, eller støttes av offentlige innkjøpsordninger. Kontroversielle og upopulære verdier finner man oftere i andre kunstarter enn film.)

Siden verdiene som dominerer en kultur forandrer seg over tid, så gir nyinnspillinger av gamle filmer en mulighet til raskt å se hvordan dominerende fundamentale verdier kan forandres i løpet av noen tiår.

"King Kong" ble først filmatisert på 30-tallet, så ble det laget en ny versjon i 1976, og så kom det enda en versjon i 2005. Og mht de verdiene som kommer til uttrykk så er det viktige forskjeller mellom disse.

Versjonen fra 30-tallet, en romantisk og optimistisk film, legger kun vekt på det spennende i å reise til en øy ingen hadde vært på før, oppdagelsesreiser for å finne nye områder og spennende dyr ble betraktet som noe heroisk og utfordrende. (Det er svært lenge siden vi så denne filmen så vi kan ikke si mer om denne her.)

1976-versjonen var helt annerledes. Den var preget av kynisme og oppgitthet. Skurken er kapitalist som er på leting etter olje, noe som var betraktet som en grov forbrytelse. Helten, eller rettere sagt, anti-helten, var miljøaktivist. De innfødte på øya er i denne filmen fremstilt i samsvar med datidens myte om den "edle vilmann". Når de besøkende oppdager kjempeapen ønsker skurken å bruke den i en reklamekampanje for oljeselskapet - reklame er, får man inntrykk av, kanskje en enda større forbrytelse enn oljeleting! Heltinnen, som selv om hun snakker om kvinnefrigjøring, er lite annet enn en bimbo, og hun omtaler til og med kjempeapen som en "mannsjsåvinist"! (Filmen var ingen publikumssuksess; det virker som om publikum i liten grad sluttet opp om de verdier filmen fremstilte.)

Den nye versjonen er helt annerledes. Helten er en filmregissør som brenner for film, de villmenn man møter på øya er meget barbariske og primitive - det er ikke noe edelt ved dem. Heltinnen er ikke en bimbo, og hun utnytter sin talenter som variete-artist for å kommunisere med og bli venn med apen.

Vi må også si at vi ble meget overrasket av en replikk i filmen: på et tidspunkt er en gruppe av eventyrerne blitt reddet far den visse død, og en av dem utbryter "Takke Gud for at vi er reddet". Da sier en av de andre: "Ikke takk Gud, takk Mr Baxter - det var han som sendte folk for å redde oss!" At en slik replikk kan komme i en amerikansk film i dag er noe som er en gledelig overraskelse for oss.

Så vi vil si at 2005- versjonen av "King Kong" inneholder langt bedre verdier enn sin forgjenger, og at når slike verdier er kommet til uttrykk i en film som til og med er en publikumssuksess, er dette et positivt trekk ved dagens kultur.