På en eller annen måte må økonomien styres, dvs. på en eller annen måte må alles arbeid, produksjon og forbruk koordineres. Den mest effektive og minst kostnadskrevende måte å gjøre dette på er å benytte markedsmekanismen, dvs. et system som bygger på to grunnleggende prinsipper: 1) privat eiendomsrett, og 2) alle mellommenneskelige forhold skal være frivillige. Statens eneste oppgave skal være å opprettholde dette systemet, dvs. staten skal gripe inn og straffe de som krenker andres eiendomsrett eller som initierer tvang overfor andre mennesker.

Regjeringsforhandlingene er over; vi får en regjering bestående av Høyre og FrP, og med Venstre og KrF som støttepartier. Målet for Høyre var å få til en flertallsregjering, men det er nå helt opplagt at dette var umulig. Dette er en underlig situasjon; her forsøkte man å lage en felles regjering som inkluderte de to motpolene KrF og FrP, mens det partiet Høyre er mest og oftest enig med, Arbeiderpartiet, utgjør hovedtyngden i opposisjonen.

Det er flere tusen såkalte asylbarn i Norge. Dette er barn som til dels har oppholdt seg svært lenge i Norge, men som fortsatt venter på om deres søknad (eller deres foreldres søknad) om opphold skal bli avgjort. Mange av disse barna risikerer å bli sendt hjem («hjem» her har en spesiell betydning som vi kommer tilbake til).

Det endelige valgresultatet er klart; DLF fikk 910 stemmer, en fremgang på 260 % i forhold til forrige Stortingsvalg. Dette er en bemerkelsesverdig fremgang sett i lys av at vi var utsatt for en total presseboikott. Vi ble riktignok til en viss grad dekket av noen få lokalaviser, men de velgere som holdt seg til riksavisene og TV og radio fikk ikke noe informasjon om DLF via disse kanalene i det hele tatt. Vi er riktignok sterke på Internett, og dette viser at Internett begynner å bli en vesentlig faktor som informasjonskilde som ersatning for de gamle mediene.