Retningen vi beveger oss i er ikke så veldig oppløftende: avisene snakker om krise i eldreomsorgen og i helsevesenet, resultatene i skolen blir dårligere, kriminaliteten øker og farlige kriminelle går løse, alt for mange brukere av Nav har store problemer i sitt møte med de som skulle hjelpe dem, osv. Alle ser dette, og alle partiene lover å løse problemene. Men det har de også gjort ved hvert tidligere valg, og problemene blir allikevel bare større og større. Hvorfor har vi denne utviklingen?

Skolevalget gir som regel en sterk indikasjon på hva som blir valgresultatet. Skolevalget i år ga en klar seier til de borgerlige, og spesielt Høyre, som for første gang kom best ut av et skolevalg. De rødgrønne har hatt en flertallsregjering i åtte år, og resultatet av de rødgrønnes styring er slik at ungdommen lar Ap stå på stedet hvil, mens SV havner noe over sperregrensen. Ungdommen vil altså kaste regjeringen og erstatte den med det mange sier er et borgerlig kaos.

Enkelte politikere og skribenter på venstresiden har i det siste sagt at det er venstresiden som kjemper for frihet. Alle de som pga tiltak innført av venstresiden må finne seg i et høyt skattenivå, omfattende skjemautfylling, verneplikt, vidtfavnende restriksjoner på verdiskapning, handel, og en rekke helt private aktiviteter, mm. vil nok være uenige i dette, men hva er det frihet egentlig er? Hva er det dette ordet betyr?

Nedenfor gjengir vi et kapittel om dette fra Vegard Martinsens bok «Frihet, likhet, brorskap»:

Mange spør seg om de siste dagers sabelrasling overfor Syria er alvorlig ment. President Obama sier følgende: «- Det var du [Syrias president Assad] som drepte med giftgass, og det må få konsekvenser.» Obama hardt ut mot Assad i natt. Nå er bla. England og Frankrike med USA og truer med å gå til krig mot Syria, mens land som Russland og Iran støtter president Assad. Men vil de virkelig gå til krig?