Én uke igjen
Det er nå én uke igjen av det som har vært en kjedelig valgkamp. De partier som slipper til i media sier det samme som de har sagt mange ganger før, og de eneste som viser litt entusiasme er noen av kommentatorene i avisene og på TV.
Men at valgkampen har vært kjedelig betyr ikke at valgnatten blir kjedelig. Natten til tirsdag 10. september vil bli den mest spennende valgnatten på svært lenge.
Det er dog ikke så mye spenning knyttet til hvordan flertallet blir. Selv om én uke kan være lang tid i politikken, og selv om Høyre kan tabbe seg ut enda en gang, og selv om man ikke må undervurdere Aps valgkampmaskin, så tyder nå alt på at de rødgrønne mister flertallet på Stortinget.
Siste meningsmåling på pollofpolls tyder på at mandatfordelingen vil bli omtrent slik:
Ap: 51
H: 54
FrP: 27
SV: 8
Sp: 9
KrF: 10
Venstre: 9
Rødt: 1
Dette gir 69 til de rødgrønne, og 100 til de borgerlige.
Men dette er altså en meningsmåling, og detaljer kan endre seg i den siste uken. SV får 4,5 %, som er så vidt over sperregrensen. Litt nedgang, og de havner under. Rødt får 1,4 %, og små endringer kan føre til at de ikke kommer inn. De Grønne er ikke inne på Stortinget på denne målingen, men de kan komme inn med litt flaks den siste uken.
For tiden kommer det målinger hver eneste dag, og de viser ingen entydig tendens. På en måling fortelles det at Høyre raser 6,1 % ned, men på en annen sies det at Høyre beholder forspranget.
Og, meningsmålinger er ikke valg. Det er valget som teller, selvsagt. Men mye tyder nå som sagt på at det vil bli en borgerlig valgseier.
Men det store spørsmålet for de fleste er regjeringsspørsmålet. For fire år siden var det mange som trodde at de rødgrønne ville miste makten, men antagelig i hovedsak pga uklarhet om et borgerlig regjeringsalternativ mistet de borgerlige en god del stemmer, og de rødgrønne ble gjenvalgt. (En viktig årsak til dette var at Venstre kom under sperregrensen og gikk glipp av omkring ti utjamningsmandater.)
Etter valget for fire års side lovet Høyre at de skulle stable på bena et regjeringsalternativ før dette valget. Det har de ikke klart. Folk som sogner til Ap ynder da å si at borgerlig flertall vil gi regjeringskaos.
Vi vil nok si at å kalle det som vil skje for «kaos» er å ta litt sterkt i, men det er en opplagt svakhet at det ikke finnes noe klart borgerlig regjeringsalternativ. Dette kan gjøre den borgerlige valgseieren mindre enn den ellers ville ha blitt.
Problemet er at KrF og Venstre i utgangspunktet ikke vil gå i regjering med FrP, mens Høyre vil på sin sedvanlig prinsippløse måte gjerne går i regjering med hvem som helst. Siden det ser ut til at Høyre må velge mellom FrP på den ene siden og V + KrF på den andre, så burde de på forhånd tatt et klart valg. (Hverken V eller KrF vil gå i regjering uten at det andre mellompartiet er med.) De burde sagt: «Etter en borgerlig valgseier vil Høyre inngå et regjeringssamarbeid med …» og så burde de sagt enten FrP eller Krf og Venstre. Men en slik fast holdning er helt uforenlig med Høyres (selvsagt ikke helt konsekvente) prinsippløshet.
Når de ikke våger dette vil den borgerlige siden tape på det.
Det aller siste utspillet om dette kommer dog fra Venstre. Ifølge Aftenpostens forside i dag sier nå Venstre at de vurderer å droppe KrF, dvs. at de åpner for å gå i regjering med FrP og uten KrF
OPPDATERING: Venstres leder sier at Aftenposten ikke har gjengitt henne korrekt: - Der stemmer ikke innholdet med overskriften. Jeg har ikke endret mening! KrF og Venstre kjemper for et sterkt sentrum, sier Skei Grande http://www.nettavisen.no/politikk/article3670260.ece
Det er mange som betrakter dette – regjeringsspørsmålet - som et viktig moment mht å avgi stemme, men det er en fare for at denne avklaringen kommer i seneste laget. For å sikre en seier burde de borgerlige ha avklart dette senest tidlig i valgkampen n. Nå kommer dette – og det Venstre gjør er egentlig bare ¨å >emZ> vurdere om de skal droppe KrF - noe sent.
Som sagt vil det bli en meget spennende valgnatt. Vil De Grønne komme inn? – enkelte målinger tyder på at de kan komme inn med omkring kanskje 5 - 6 mandater. Dette vil i så falle bli en stortingsgruppe preget av mange eksentriske innslag. SV vil gå kraftig ned, men hvor mye? Vil de komme under sperregrensen? Vi heller nok til å tro at SVs grunnfjell er noe større enn de mest negative målingene (for SV) tyder på. Og hva med KrF og Sp? De har nok sine kjernevelgere på bestemte geografiske områder eller i bestemte aldersgrupper, og det er ikke umulig at meningsmålingene undervurderer dette.
Og hvor godt vil FrP gjøre det? FrPs blanding av en viss liberalistisk retorikk og sterke innslag av statlige støtteordninger (som fikk en kommentator til å si at FrPs politikk egentlig sier ta hva du vil, staten betaler) er ekstremt selvmotsigende, men går åpenbart hjem hos en betydelig del av velgermassen.
Men det som er aller mest spennende er om DLF kommer over den lille sperregrensen. For å slippe å samle underskrifter for å stille i kommende valg må DLF få minst 500 stemmer i ett fylke. I Oslo fordoblet DLF stemmetallene fra 2009 til 2011, og dersom vi fordobler igjen vil vi komme svært nær de 500 stemmer vi trenger for å slippe å samle underskrifter. (DLF stiller også i Rogaland, Vest-Agder, Oppland, Akershus og Sør-Trøndelag, og vi trenger mer enn 500 stemmer i ett av disse fylkene for å kunne stille landsdekkende ved neste Stortingsvalg.)
Hvem som sitter i regjering og hvordan Stortinget ser ut er egentlig mindre interessant siden alle som blir sittende der etter valget er sosialdemokrater. Det som er spennende er om frihetlige ideer er i sterk nok vekst til at DLF får en avgjørende fremgang. Det er dette som vil bli det mest spennende valgnatten.
.
.
.
.
.
.
.
.