I går la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2011. Alle aviser og alle nyhetsendinger på TV og i radio flommet da over med informasjon, kommentarer og analyser. For det er nemlig slik at vi i Norge betaler ca 50 - 70 % av det vi tjener til det offentlige (tallene blir slik hvis man ser på den totale summen av skatter og avgifter til både stat og kommune). Det vi betaler inn går til å finansiere alt det vi mottar gratis eller (sterkt subsidiert) fra det offentlige: skole, barnehaver, asylmottak, u-hjelp, veier, helsetilbud, pensjoner, kultur, infrastruktur, osv.

Det er i disse dager fem år siden karikaturene av religionsstifteren Muhammed ble publisert, og dette, og de voldelige reaksjonene de førte til, er markert i en rekke fora med debatter og diskusjoner.

Vi skal ikke enda en gang gjenta vår fulle støtte til ytringsfriheten og retten til å si hva man mener og til å karikere hva man måtte ønsker å karikere, vi skal kort rettet søkelyset mot et par formuleringer som er kommet fra venstreorienterte aktører i debatten.

Soldater som er i kamp risikerer liv og lemmer for å gjennomføre et oppdrag som en bred opinion står bak og som er vedtatt av den politiske ledelse med bred politisk dekning.

Soldatene lever i fare hvert eneste sekund, de kan bli angrepet når som helst, og ofte er de ute på meget farefull oppdrag. Slike situasjoner er meget vanskelige, og de som er involvert utvikler naturlig nok ulike strategier for å kunne håndtere situasjonene de er i.

Det er en skam at mulla Krekar fortsatt er i full sving med sine aktiviteter. Han burde ha vært sendt ut av landet for lenge siden. Og hvis man ikke kan sende ham ut, dvs. hvis en utsendelse er i strid med norsk lov, burde han ha blitt satt i en eller annen form for ventefengsel her i landet inntil han kunne sendes ut. Han burde da ikke ikke plasseres i et vanlig norsk fengsel som nesten er å sammenligne med fire-stjernes hoteller.