Er det noen grense for hva politikerne vil blande seg opp i? Svaret på dette spørsmålet er selvfølgelig Nei, men med utgangspunkt i VG-artikkelen vi siterer fra nedenfor så stiller vi det allikevel.
”Vil bannlyse [sic - dette er antagelig en oversettelse av det engelske ordet ”ban”, som ikke bare betyr å bannlyse, det betyr også å forby] sukker i europeisk fruktjuice. EU-kommisjonen vil forby tilsetning av sukker i fruktjuice.
Dagen etter valget i Sverige, hvor det ble klart at Sverigedemokratene kom inn i Riksdagen med 20 mandater, ble det arrangert en stor demonstrasjon i Stockholm. Formålet var å protestere mot at Sverigedemokratene kom inn i Riksdagen; parolen for demonstrasjonen var visstnok allikevel ”Ja til demokrati … ”
Det virker som om enkelte – eller mange? - ikke er klar over hva demokrati betyr.
Hvis det virkelig er slik som det ser ut til nå i Treholt-saken, står vi overfor en kolossal skandale, en skandale som viser at det norske rettsapparatet (inkludert politiet) er korrupt og inkompetent på et nivå og i et omfang som overrasker selv oss.
For en ukes tid siden ble en svensk politiker overfalt i sitt hjem, og han ble skåret med kniv.
Vårt primære poeng i dag er ikke dette, men reaksjonene på hendelsen. Landets statsminister uttalte at dette var ”noe man måtte regne med”, dvs. når man har slike synspunkter som denne politikeren har så må man regne med at man kan bli overfalt med kniv i sitt hjem. Videre var det også slik at avisene praktisk talt ignorerte denne hendelsen. Vi kan ikke tro annet enn at det som lå bak disse reaksjonene var politikerens meninger.
I de siste uker er det avslørt at en rekke fremtredende norske statsråder har mottatt upassende gaver – det er snakk om svært dyre armbånd, ur, tepper, etc. fra ulik forbindelser. Et parti har også mottatt store pengegaver fra kraftselskaper.
Men er dette korrupsjon? Caplex definerer korrupsjon som det å motta bestikkelser, og bestikkelser er definert som ”å gi el. tilby gaver el. fordeler for selv å oppnå urettmessige fordeler”.
Det kommer dessverre ingen nyhetskommentar onsdag og torsdag i denne uken.
”- Slaget er tapt” er overskriften på artikkelen vi kommenterer i dag. Vi bruker allikevel tittelen ”slaget er vunnet”, dette fordi når vanlige medier forteller at ”slaget er tapt”, så betyr dette som oftest at drømmerier og ønsketenkning må gi tapt for tiltak basert på fakta, logikk og rasjonalitet.
Hele overskriften, som er hentet fra Nettavisen, er som følger: ”- Slaget er tapt - vi vil få atomkraft. Atomkraft har ingen klimagassutslipp og er billigere enn alternativene”.
Man skaffer seg som regel det man ønsker seg ved å bytte: A har noe B ønsker seg, og B har noe A ønsker seg. Når de to involverte A og B blir enige om betingelser for å bytte, foretar de dette frivillig. Som regel er da alle involverte fornøyd (såfremt det som leveres er i samsvar med det som ble lovet, etc.) Det kan forekomme at en av partene ikke er fornøyd, men i slike tilfeller finnes det ordninger som kan benyttes for å løse slike tvister.
En kristen sekt i USA hadde planer om i morgen 11. september å brenne et antall eksemplarer av Koranen som en protest mot islam og som en markering av årsdagen for terrorangrepene i 2001.
Før vi gir vår mening om bokbrenning vil vi gi litt historikk for å etablere konteksten for planene. Det har i lang tid forekommet aksjoner hvor man har brent artikler som representerte noe man tok avstand fra.
På 60-tallet brente amerikanske vernepliktige sin innkallingskort for med dette å ta avstand fra USAs forsøk på å bremse det kommunistiske Nord-Vietnams invasjon av Sør-Vietnam.
Rådet for innvandrerorganisasjoner la før helgen frem en liste over krav. Vi gjengir noen av punktene. De vil ha
-aldershjem tilrettelagt for ulike etniske grupper
-kvotering til høyere stillinger i Oslo kommune
-egne flerkulturelle kulturhus
-automatisk norsk statsborgerskap for alle som blir født i Norge selv om foreldrene ikke har norsk statsborgerskap
-gratis barnehage og gratis leksehjelp
Listen har vi hentet fra en kommentar i Aften sist tirsdag 7/9. Disse kravene er svært forskjellige. Noen bør opplagt imøtekommes, mens andre bør like opplagt ikke imøtekommes.