Hvis man har dårlig råd er det to ting man kan gjøre: man kan redusere utgiftene, eller man kan øke inntektene.

For en privatperson er dette enkelt: man kan kutte utgiftene, eller man kan jobbe mer og derved tjene mer. For en bedrift er det også enkelt: kutt utgifter eller selg mer.

Men hva med det offentlige? Hva hvis det offentlige har dårlig råd? Hvis det offentlige skal kutte utgifter må den skjære ned på tilbud til befolkningen, og dette er ikke bare ille i seg selv, det vil også føre til at politikerne som sitter med makten mister velgere, noe de absolutt vil unngå.

”Statsminister Jens Stoltenberg synes det er rørende å se alle representantene for de frie kapitalkreftene som nå kommer løpende” er en ingress på dn.no i dag. Det er så mye i artikkelen som er galt så vi vil bare kort skyte inn korrigeringer der hvor det som påstås er feil.

Aller først kan vi si at det er ingen kapitalismetilhengere som nå kommer løpende for å støtte statlig innblanding i økonomien.

Kapitalismetilhengere vet at det er statlig innblanding som er årsaken til problemene, og at løsningen er en avvikling av statlig innblanding, ikke enda en utvidelse av dem.

Praktisk talt alle velferdsstater i Europa står foran store økonomiske problemer.

”Største kutt siden krigen. Angela Merkel og andre statsledere sliper spareknivene” er en overskrift i Aftenposten i går. Artikkelen, som primært handler om Tyskland, forteller videre:

”I løpet av de neste fem neste årene vil regjeringen i Berlin spare over 80 milliarder euro (633 mrd. kr) for å redusere statsgjelden, og kuttene er de mest omfattende på drøyt 60 år.

”Pasienter med disse sykdommene vil oftere få Nei til behandling” leste vi på Aftenpostens førsteside lørdag. Sykdommene som ble nevnt var hjertesvikt, kols og kreft.

Videre sto det: ”Tøffere prioriteringer kommer. Uansett”, og den som ble tillagt disse uttalelsene var helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.