”Statsminister Jens Stoltenberg synes det er rørende å se alle representantene for de frie kapitalkreftene som nå kommer løpende” er en ingress på dn.no i dag. Det er så mye i artikkelen som er galt så vi vil bare kort skyte inn korrigeringer der hvor det som påstås er feil.

Aller først kan vi si at det er ingen kapitalismetilhengere som nå kommer løpende for å støtte statlig innblanding i økonomien.

Kapitalismetilhengere vet at det er statlig innblanding som er årsaken til problemene, og at løsningen er en avvikling av statlig innblanding, ikke enda en utvidelse av dem.

”…. Vi har i flere tiår stått for en politikk som handler om å redde arbeidsplassene og institusjonene, ikke de private investorene, sier Stoltenberg …”.

At det foreløpig går bra i Norge skyldes de enorme oljeinntektene, ikke den sosialdemokratiske politikken Stoltenberg hyller. Denne politikken er helt tilsvarende den som er ført i Hellas, England, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania og Portugal, og problemene der begynner å bli velkjente.

”- Jeg mener at kanskje den viktigste lærdommen av finanskrisen er at det nå er absolutt slutt på den naive troen på at markedet kunne styre alt. Den tiden er heldigvis over.”

Dett er ikke en naiv tro. Det som er naivt er å tro at statlige reguleringer, som ikke er annet enn hindringer i individers frivillige verdiskapende handlinger, skal kunne føre til øket velstand.

Stoltenberg burde vite at reduksjoner i frihet alltid fører til at produktiv virksomhet reduseres og at velstanden derfor synker, mens deregulering og skatte- og avgiftslettelser alltid føre til mengden produktiv innsats går opp, til at byråkratisk papirflyttervirksomhet går ned, til at det blir mer verdiskapning, og til at det blir større velstand.

”Det var en epoke som ble innledet med Storbritannias statsminister Margaret Thatcher og USAs president Ronald Reagan. Dette ble starten på tre tiår med naiv liberalistisk tro på markedet som den styrende kraften i samfunnet. Denne epoken er over…”

Hvis denne epoke er over vil vi gå inn i periode med stadig mindre frihet, vil velstanden bare synke og synke.

Forøvrig trodde Stoltenbergs forgjengere før Reagan og Thatcher at perioder med øket frihet aldri ville komme tilbake. Det var de små skritt i retning av øket frihet som Reagan og Thatcher sto for som førte til velstandsøkningen på 80- og 90-tallet.

Det er økende reguleringer som nå fører til at vi er på vei inn i en ny nedgangsperiode.

Fra dns leder: ”Derfor redder politikerne bankene. Det er bedre enn alternativet for både middelklassen og folk flest. Men det er uakseptabelt at vanlige skattebetalere skal redde kapitaleiere og bonusbaroner fra finansbransjen slik som i USA.”

Det er meget skadelig at staten redder bedrifter som får problemer, og dette gjelder også banker. Slike tiltak fører til at de som jobber i bedriftene blir uansvarlige og tar for store sjanser - de vet jo at dersom det går galt vil staten redde dem. Statlige redningspakker er derfor en oppfordring til uansvarlig oppførsel.

Kapitalismetilhengere vil ha et totalt skille mellom politikk og økonomi, og går imot alle statlige redningspakker.

Et annet poeng er at pengeverdien i dagens system er ustabil. Dette er meget skadelig, og skyldes kun at politikere via Finansdepartement og Sentralbank tukler med pengeverdi og rentenivå. Kapitalismetilhengere vil ha en stabil pengeverdi, dvs. en gullstandard, og et fritt bankvesen uten politikerinnblanding. Har man dette vil en rekke problemer forsvinne.

Det er politikken til Stoltenberg og hans mange meningsfeller i hele Vesten som er årsaken til problemene, og nå vil de pøse på med enda mer av det samme for å løse problemene de selv har skapt, samtidig som de legger skylden på de som hele tiden har vært imot denne politikken. Rørende? Jeg ville ha valgt andre ord for å beskrive dette.
.
.
.
.
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1915685.ece