Det er i disse dager fem år siden karikaturene av religionsstifteren Muhammed ble publisert, og dette, og de voldelige reaksjonene de førte til, er markert i en rekke fora med debatter og diskusjoner.

Vi skal ikke enda en gang gjenta vår fulle støtte til ytringsfriheten og retten til å si hva man mener og til å karikere hva man måtte ønsker å karikere, vi skal kort rettet søkelyset mot et par formuleringer som er kommet fra venstreorienterte aktører i debatten.

Først redaktør Arne Strand, som i en debatt på NRK sa følgende til av av de som publiserte tegningene, Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk: ”- Ikke fortell meg at ikke du hadde politiske motiver for å trykke tegningene, du som tilhører ytre høyre fløy i Midtøsten-spørsmålet.”

Så professor Oddebjørn Leirvik, som i et innlegg i Aftenposten 1/10 sier at publiseringen var en villet provokasjon satt i scene av bla. Magazinet/Selbekk og det nye kristne høyre.

Hvorfor sier de disse tingene? Vi kan ikke se annet enn at disse poengene e totalt irrelevante i en debatt om ytringsfrihet. Hva så hvis det er en provokasjon - skal ikke også slike grupper ha rett til å ytre seg, og til å provosere mørkemenn og bakstrevere og barbarer? Eller er disse folkene - venstreguruer som Strand og Leirvik - bare motstandere av provokasjoner generelt?

Ikke vet vi, men vi har en mistanke om at disse folkene egentlig er imot ytringsfriheten, men at de – i hvert fall ikke foreløpig - ikke våger å si det, og at de derfor i dag kun vil ta avstand fra de som kommer med ytringer de ikke liker ved å antyde at motivene bak ytringene er tvilsomme.

Strand og Leirvik - og alle andre som ikke klart og tydelig støtter ytringsfriheten - oppfører seg ynkelig og feigt, men det er ikke annet å vente fra de som tilhører venstresiden. De var frekke og freidige da de både forsvarte og selv kom med provokasjoner som rammet borgerskap og prester og storbønder, men hvis det som i dag er snakk om å provosere bakstrevere som er muslimer, da stikker de halen mellom beina og tar så godt de kan avstand fra helt berettigede ytringer ved å så tvil om motivene. Dette er ikke bare patetisk, det er livsfarlig på sikt fordi det reellt sett er å søtte barbari og tyranni.